«Drømmen om Vidda» : villreinjakt på Hardangervidda som rekreasjon og viltforvaltning 1870-1920

• Main Author: Amundsen, Elisabet Sveingar
• Other Authors: Inger Johanne Lyngø og Liv Emma Thorsen
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2007
• Subjects: VDP::102; Mannen; Veier; Verdier; Reinsdyr
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/23895; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-15763

En gang rundt 1870 begynte jegere i norske byer og tettsteder å reise til Hardangervidda for å drive sportsjakt. De fulgte en felles drøm om høyfjellsjakt. Samtidig var de med på å legge grunnlaget for dagens villreinforvaltning. Den tradisjonelle stillingsjakta på reinsdyr ble for dem en praksis med ideologiske føringer som annen sportsjakt. Det preget forholdet de fikk til Vidda. Målet for oppgaven har vært å belyse dette forholdet. Her analyseres fem sportsjegeres motiver, relasjoner og erfaringer i konteksten av kulturelle verdier, handlingsidealer og -vilkår i miljøet rundt Norsk Jæger- og Fisker-Forening (NJFF) (1872-). Vi følger jegerne og skribentene Oscar Guldberg (1848-1905), Ludvig Lumholtz (1853-1928), Hans Bruun (1865-1941), Johan Blytt (1871-1953) og Johannes Dahl (1872-1960), som jaktet på Vidda første gang mellom 1879 og 1915. I analysen legges det vekt på orienteringer, aktiviteter, oppholdssteder, kontakter, opplevelser og erfaringer. Da jegerne så at villreinen forsvant fra områdene nord på Vidda, ble tamreindrift trukket fram som én av årsakene. Tiltakene som tre av de fem foreslo i perioden 1900-20 viser imidlertid at bildet var sammensatt. Analysen tar utgangspunkt i fellestrekk og forskjeller i de fems tilnærming til Vidda. Kildene er sakprosa, først og fremst hentet fra tidsskriftet til NJFF og monografier. Sjangerdiskusjonen har så langt manglet i norsk jaktlitteratur. Dette er ett bidrag. Motivene for sportsjegernes valg av Vidda og reinjakt viser at viddelandskapet, jegeren og reinsdyret fengslet. Det innbyr til en analyse av forholdet mellom jeger, dyr og landskap. Jegerlivet omfattet en helhet av romantiske og mer rasjonalistiske motiver: nærhet til naturen og forhistorien, kombinert med kunnskapsformidling og ressursforvaltning. Karakterdanning var et ideal i tiden. Jakt skapte mannen og knyttet kamerater sammen. Mens tidligere forskning i stor grad har fokusert på britisk sports innflytelse i norsk jakt og friluftsliv, viser denne undersøkelsen at generasjonene født rundt 1850 og 1870 lot seg fenge av jegeridealet og retorikken i amerikanske villmarksbøker, især Leatherstocking Tales (1823-41) av James Fenimore Cooper (1789-1851). Flere av de norske sportsjegerne fant glede i et enkelt friluftsliv, tilsvarende amerikanske sportsmenns woodcraft, og alle bygde på en ideologi der jegeren var viltets beste beskytter som i conservation-bevegelsen. Vidda ble stedet der idealet kunne realiseres. Med dette avdekker undersøkelsen et behov for nye innfallsvinkler som gir et tilsvar til etablerte historiske framstillinger. Individfokus, retorikk, erfaringskunnskap, modernitet og globalisering kan være veier videre i studiet av menneskers forhold til natur.