Karmøy Club of Washington

• Main Author: Garvik, Terje
• Other Authors: Knut Kjeldstadli
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2006
• Subjects: VDP::070; Ballard; Bedford; Bergen; Bygd; New Bedford; Norway; Kongekrabbe; Alaska
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/23567; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-13399

Tema og målsetting Tema for denne studien er hvordan en gruppe immigranter og deres etterkommere har forholdt seg til hverandre, til hjemstedet de forlot, og til det landet de kom til. Etter annen verdenskrig har spørsmålet om hva som skjer når ulike etniske grupper skal leve sammen innenfor et territorium vært et tema som stadig oftere er blitt aktualisert fordi det har vært en stor global migrasjon. Amerika er et land som ble befolket av mennesker som kom fra forskjellige kulturer. Det var, og er, et flerkulturelt samfunn som består av mange etniske grupper. Forholdet mellom de ulike etniske gruppene i nasjonen har vært, og er fremdels, et sentralt spørsmål i amerikansk samfunnsliv. En strategi for å holde på kontakten både med andre landsmenn, og landet de forlot, har vært å danne foreninger. Dette har vært et ganske vanlig fenomen. Både svensker, dansker og tyskere som kom til Norge på begynnelsen av 1900-tallet, dannet foreninger for seg og sine etterkommere. Kurdere og folk fra Bosnia og andre nasjoner har i nyere tid organisert seg i foreninger i Norge. I begynnelsen av 1900-tallet var det en tilsvarende stor aktivitet i Amerika for å stifte foreninger for norskamerikanere som Sons of Norway. En annen type organisasjoner var bygdelagsbevegelsen, som hadde sin blomstring de to første tiårene av 1900-tallet. Medlemmene i bygdelagene kom fra en bygd eller region i Norge. Denne oppgaven handler imidlertid om en moderne innvandrerforening i Amerika – Karmøy Club, stiftet i 1991. Problemstillingene for denne oppgaven er: Hvorfor ble klubben ble stiftet? Hvilke oppgaver og funksjoner har klubben dekket? Hvilke endringer har skjedd fra stiftelsen og fram til 2005? Det har i over 100 år vært en stor utvandring fra Karmøy til Amerika. I Skudenes prestegjeld (Vest-Karmøy) låg årlig utvandring mellom 1901 og 1905 på 35 promille, mens gjennomsnitt for Norge var rundt ti promille, i perioden 1921 til 1930 var den rundt 20 promille, og i Norge under fem promille. Mens utvandringen fra Norge til Amerika ble sterkt redusert etter andre verdenskrig, var det fremdeles mange fra Karmøy som emigrerte. I perioden 1945-1965 var netto utvandring fra Karmøy på 258 personer, eller 12,8 promille av befolkningen, av disse var 182 (18,7 promille) fra Vest-Karmøy. Det var også mange som pendlet og hadde familiene i Norge. Det etablerte seg en koloni fra Karmøy på østkysten av Amerika i New Bedford. De fisket scallup, kamskjell, på bankene utenfor. På 1960-tallet og utover ble dette fisket mindre lønnsomt, og det var en sterk økonomisk utvikling på Karmøy med blant annet etablering av et nytt aluminiumsverk. En som kjenner forholdene, mente at Karmøy-kolonien på 1960-tallet i New Bedford ble delt i tre. Én del ble boende i New Bedford, én del reiste tilbake til Karmøy, og én del dro til Vestkysten av Amerika for å drive fiske der, særlig i Alaska. Det var også fra 1960-tallet flere som emigrerte direkte fra Karmøy til Seattle, og det var mange som pendlet. Mange av dem som fisket i Alaska, bosatte seg i bydelen Ballard i Seattle, der mange fra Skandinavia hadde slått seg ned. Midt på 1960-tallet startet fisket etter king-crab, kongekrabbe, i Alaska; fram til begynnelsen på 1980- tallet var det et særdeles lønnsomt fiske som mange karmøybuer deltok i. I Amerika var det på slutten av 1900-tallet synkende tilslutning til norsk-amerikanske etniske foreninger, i Chicago var det få foreninger igjen på 1990-tallet. Det var flere etniske foreninger i Ballard og distriktet rundt Seattle Men selv om det var forskjeller, så hadde mange av disse foreningene liten aktivitet, og de hadde problemer med rekruttering av yngre medlemmer. I 1993 ble Bergen Klubben slått sammen med Bergen Sister City Association, det var en organisasjon som skulle organisere tiltak mellom vennskapsbyene Bergen og Seattle. Selv om Bergen Klubben hadde 80 personer på medlemslisten, så hadde de fleste ikke betalt medlemskontingenten på $5. På den årlige picnicen i 1992 var det bare seks personer som møtte opp, ingen var ordinære medlemmer uten tillitsverv. Karmøy Club, stiftet i 1991, fikk derimot i løpet av de to første årene klubben rundt 300 medlemmer. Den startet opp med en rekke aktiviteter både for barn, ungdom og voksne og de etablerte et omfattende samarbeid med Karmøy. Karmøybuen som kom til Seattle fra 1960-tallet og utover, hadde mange møteplasser og dannet tette sosiale nettverk av karmøybuer. De var knyttet til familie, slekt, venner, kjenninger og arbeidskollegaer, og hadde også tett kontakt med Karmøy. På 1980-tallet skjedde det flere endringer i fellesskapet av karmøybuer, det førte til en oppløsning av nettverkene. Det skjedde også store endringer på Karmøy og kontakten mellom Karmøy og karmøybuen i Seattle ble svekket. Min hypotese er at Karmøy Club ble stiftet for å tilfredsstille de behovene disse endringene hadde forårsaket. Karmøy Club ville være med på å vedlikeholde og skape nettverk som kunne gi karmøybuen tilhørighet til Karmøy og Norge og Amerika.