Hvor skal vindkraften plasseres? : En modellanalyse av optimale investeringer i vindkraft i Norge

• Main Author: Bartnes, Gudmund
• Other Authors: Kjell Arne Brekke
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2009
• Subjects: VDP::210; Finnmark; Nord-Norge; Nordland
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/17572; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-21516

Norge har de beste forutsetninger for vindkraftproduksjon. Kysten er lang, vinden sterk og vannkraften utfyller produksjonsmønsteret til vindkraft meget godt. Likevel er vi en miniputt på området. Imidlertid foreligger det både politiske planer og ønsker fra kraftbransjen om å bygge ut mer vindkraft. Problemstillingen for min analyse har vært hvor det er best å plassere vindkraften. Til å vurdere denne problemstillingen har Statnett gitt meg muligheten til å bruke sine økonomiske modeller. Analysene er gjennomført i Econ BID-modellen, og tallmaterialet som ligger til grunn for analysen er hentet fra Nettutviklingsplanen for 2008. Jeg har antatt at det i 2025 er bygget ut 6100 MW installert vindkrafteffekt, noe som betyr at ca. 15 prosent av kraftproduksjonen i 2025 kommer fra vindkraft. Pr. 2009 utgjør vindkraften mindre enn 1 prosent av total kraftproduksjon i Norge. I analysedelen studerer jeg konsument- og produsentoverskudd i ulike simuleringer. Sammen med flaskehalsinntekter bruker jeg disse tallene til å foreta en netto nåverdiberegning av investeringene som forutsettes. Videre ser jeg på hvilken effekt så mye vindkraft har på priser og jeg studerer eventuelle flaskehalser som oppstår internt i Norge og flaskehalsinntekter på utenlandskabler. Resulatene innenfor disse områdene har dannet grunnlaget for hvordan jeg mener vindkraften bør fordeles i Norge. Det jeg har kommet frem til er at så store vindkraftinvesteringer tilfører samfunnet en ekstra nytte i form av konsument- og produsentoverskudd og ekstra handelsinntekter på ca. 700 millioner euro pr. år i normalår. Sammenliknet med investeringskostnadene som kreves er dette for lite til at vindkraften betaler seg selv. Med en forventet levetid på 20 år vil investeringene tilføre samfunnet en netto nytte som er 3,8 milliarder euro lavere enn investeringskostnaden. Vindkraftinvesteringer av dette omfanget vil i stor grad påvirke prisene. I året jeg har analysert, 2025, vil vindkraften gi en produksjonsøkning på ca. 11 prosent. Samtidig vil prisene i normalåret falle med like mye. Et av de mest påfallende resultatene jeg har kommet frem til er at kraftsystemet i Finnmark er så sensitivt for produksjonsøkninger at det nesten ikke bør investeres i ny vindkraft her. Forklaringen ligger i produksjonsoverskudd i perioder med stort vind- og vanntilsig, som gjør at prisene faller til nivåer under prisene ellers i landet. Konsekvensen av dette er i mine simuleringer at det oppstår en flaskehals mellom Finnmark og omkringliggende områder. Før jeg begynte med mine analyser hadde jeg med bakgrunn i dagens kraftsituasjon i Midt- Norge forventet at tyngdepunktet i produksjonen burde legges til denne landsdelen. Det som imidlertid har vist seg er at når det produseres for mye her oppstår det en flaskehals mellom Midt-Norge og Øst- og Vestlandet. Jeg har forklart denne flaskehalsen med et kraftoverskudd samlet sett i Midt- og Nord-Norge, som ikke lar seg eksportere med de gitte overføringsforbindelsene. Med bakgrunn i flaskehalser ut av Finnmark og Midt-Norge har jeg konkludert med at tyngdepunktet i produksjonen bør ligge på Vestlandet, samtidig som det bygges ut forholdsvis mye i Midt-Norge og Nordland. I Finnmark gir selv en marginal utbygging prisdifferanser og flaskehalsproblemer.