Prissettingsadferd når merverdiavgiften endres : En empirisk analyse basert på norske konsumprisdata
Denne oppgaven analyserer hvordan bedrifter endrer pris når merverdiavgiften endres. Vil de velte hele kostnaden over på forbrukerne? Eller benytter de anledningen til å øke prisene mer enn endringen skulle tilsi, eventuelt mindre enn justeringen i merverdiavgiften? Analysen bygger på de samme datae...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2008
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/17544 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-20514 |
| Summary: | Denne oppgaven analyserer hvordan bedrifter endrer pris når merverdiavgiften endres. Vil de velte hele kostnaden over på forbrukerne? Eller benytter de anledningen til å øke prisene mer enn endringen skulle tilsi, eventuelt mindre enn justeringen i merverdiavgiften? Analysen bygger på de samme dataene som Statistisk sentralbyrå (SSB) har brukt til å beregne konsumprisindeksen (KPI). Jeg har sett på perioden 1990-2004, og analyserer …re endringer i merverdiavgiften. Det er tre generelle endringer, i januar 1993, 1995 og 2001, og halveringen av matmomsen i juli 2001. Datasettet er svært detaljert, med over 6 millioner observasjoner. En observasjon er for eksempel prisen på 1-liter blyfri bensin, 95-oktav på Esso stasjonen i Kirkenes i januar 2001. Grunnet den store datamengden har jeg valgt å gjøre analysen innenfor aggregerte varegrupper. Det samme datasettet har tidligere vært brukt av Alf Erik Ballangrud til å se på generell prissettingsadferd i Norge for perioden 1999-2004 (Ballangrud, 2006). For å …nne hvilken e¤ekt endring i merverdiavgiften har på priser, har jeg delt opp prisendringen i to deler: Frekvenser og gjennomsnittlig størrelse på prisendringen. Jeg ser på økning og reduksjon i pris separat. Frekvens av prisendring betyr andel prisendringer relativt til alle observasjoner. Jeg …nner at for økning i merverdiavgiften stiger andelen som øker pris, mens andelen som reduserer pris er relativt upåvirket. Gjennomsnittlig størrelse på prisendringer er den andre komponenten. For økning i merverdiavgiften kan det se ut til at gjennomsnittlig størrelse på prisendring faller. Hvilken e¤ekt endring i merverdiavgiften har på disse …re variablene analyseres i …re enkle regresjonslikninger. Jeg presenterer svarene fra analysen i aggregerte tabeller, men utskrift fra alle regresjonene …nnes bakerst i opp- gaven. Denne metoden er basert på Gabriel og Rei¤ (2008) sin tilsvarende undersøkelse på gjennomslaget av endringer i merverdiavgiften i Ungarn. Til tross for at metoden ikke er fullkommen, virker det rimelig å konkludere med at prisene ikke blir justert fullt og umiddelbart ved momsøkninger. Med fullt og umiddelbart mener jeg et teoretisk tenkt tilfelle der alle varer som blir påvirket av endring i merverdiavgiften samlet sett får en prisendring tilsvarende endringen i avgiften. En grunn til at prisene blir justert mindre enn endringen kan være fordi prisene blir justert enten i forkant eller senere enn i måneden med økning. Denne oppgaven har kun sett på gjennomslaget i den måneden hvor merverdiavgiften blir endret. Gjennomslaget av halveringen av matmomsen preges derimot av høyt gjennomslag. Dette skyldes trolig at det var rettet mye oppmerksomhet mot akkurat denne endringen. Jeg …nner ikke et tilsvarende høyt gjennomslag for de tre generelle økningene i merverdiavgiften for matvarer. Alle analysene er gjennomført med STATA 10 og Microsoft Excel. |
|---|