Har dæm kjøttkak, så tar æ kjøttkak! : Maskulinitet og mat i Nord-Norge
Masteravhandlingen er basert på et halvt års feltarbeid i et større fiskevær i Lofoten. Gjennom deltakelse og arbeid observerte jeg menn i samhandling der mat fremsto som et relevant fenomen. Jeg ønsket å studere hvordan menn forholder seg til mat, eller med andre ord hvordan et fokus på mat kan for...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2009
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/16822 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-23847 |
| Summary: | Masteravhandlingen er basert på et halvt års feltarbeid i et større fiskevær i Lofoten. Gjennom deltakelse og arbeid observerte jeg menn i samhandling der mat fremsto som et relevant fenomen. Jeg ønsket å studere hvordan menn forholder seg til mat, eller med andre ord hvordan et fokus på mat kan fortelle noe om maskulinitet. I avhandlingen anser jeg kjønn som performativt, der jeg mener kjønn må studeres i den konteksten den gjøres relevant. Avhandlingen følger en tradisjon i norsk sosiologi og sosialantropologi ved å se på mat som et kulturelt fenomen, noe som gir et godt grunnlag for komparasjon. Skillet mellom hverdag og helg fremstår som relevant i hele avhandlingen, og lager et bakteppet for analysen. I avhandlingen analyseres blant annet hvordan menn relaterer mat til arbeidet, der arbeid er konstituerende for maskulinitet, dermed rettes også maten til det maskuline. Inspirert av Marianne Lien sitt studie fra Båtsfjord (1989) ser jeg på likheter og forskjeller i våres materiale. Jeg påstår at endringer i spisevaner skjer forskjellig innenfor helg og hverdag, og at det derfor er fruktbart å bruke sfærebegrepet for å forklare endring. I samme kapittel diskuterer jeg klasse, og endringer i maskulinitet blant en utdannet middelklasse på Flaksund. Mat anses ikke lenger som husarbeid, men som noe artig, der mannen kan utfolde seg og bli sett. Alkohol diskuteres også som mat som anses som maskulin. Siste del tar for seg konfirmasjonen, der mye av den sosiale organisasjonen på Flaksund kommer frem, som slektskap, arbeidsdeling og fellesskap. Dugnaden blir brukt som eksempel på arbeid som ikke er en del av arbeidsfæren. Den anses som frivillig, men inneholder klare sanksjoner for deltakelse. Kjønn kommer her også inn som relevant gjennom arbeidsdelingen og synlighet. |
|---|