Betwixt & Between 2007

• Format: Other/Unknown Material
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2007
• Subjects: VDP::250; Bergen; Faget; Hennes; Ida; Kroppen; Nesen; Skoglund; Synes; Tromsø
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/16817; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-21092

Redaksjonens forord Det oransje- og brunblomstrete tapetet slår mot meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. På en måte syntes jeg det er fint, det minner om sommerferiene jeg tilbrakte hos farmor da jeg var yngre. Lukten av nystekte kanelboller treffer nesen min, jeg tar et ekstra drag og lukker øynene. ”Åh, der er hun jo. Voksen dame har hun blitt og.” Søsteren til farmor kaster seg om skuldrene mine. ”Hvordan går det med studiene, er du snart ferdig?” Jeg nikker tamt, litt sliten allerede, men jeg manner meg opp til at det kommer mer. ”Ja, nå har du jo studert en evighet. Hva er det du egentlig tar?” Kort svarer jeg; ”antropologi”. Ansiktsuttrykket hennes vitner om at hun ikke forstår hva svaret mitt innebærer. Jeg vet at oppfølgingsspørsmålet kommer; ”Hva blir du da?” Kjapt og kort svarer jeg; ”Sosialantropolog.” Hun ser ikke ut til å ha blitt noe klokere. ”Hva kan du jobbe med da.” Jeg merker at kroppen min tar en slags forsvarsposisjon. Vil hun egentlig skjønne noe hvis jeg begynner forklare? Jeg velger å la det være, jeg trekker på skuldrene. ”Vi kan jo egentlig jobbe litt over alt, departementer, direktorater, organisasjoner og lignende.” Jeg merker selv hvor lite konkret det høres ut, og velger å forlate samtalen. Jeg tar en bit av en kanelbolle og trøster meg med at studietiden har vært morsom og at jeg alltids skal få meg en jobb – for det er faktisk mye jeg kan. Antropologistudenter uttrykker at de har vanskeligheter med å sette ord på hva som er fagets styrker. Vi i redaksjonen mener at det som fremstår som ukonkret nettopp er antropologiens styrke; det betyr nemlig at hver og en kan trekke faget i den retning som en selv har interesser i. Det vil igjen innebære at når man kan jobbe nært innenfor sitt eget interessefelt vil man være i stand til å gjøre en engasjert arbeidsinnsats. Vi ser antropologien som allmenndannende, noe som gjør at antropologer i prinsippet kan passe inn over alt, som svært refleksive mennesker. Derfor burde det ukonkrete i stedet fremmes som en frihet til å kunne gå dit man vil. Bare man vil nok. Samtidig synes vi det er greit å ta med i betraktning at antropologien er en sterk generalist utdannelse, på linje med andre universitetsfag som ikke går i retning av en profesjon. Vi bør ikke falle i staver av at ikke alle vet hva antropologien innebærer, og at vi noen ganger innenfor akademia føler at antropologien ligger under i rang i forhold til fag som beskjeftiger seg med tall og dets like. Denne interne skepsisen tar vi med oss utenfor og presenterer den for folk som ikke en gang vet at den eksisterer. Vi må presentere vår antropologiske kunnskap med stolthet, slik andre universitetsutdannende gjør. Årets artikler vitner om et svært bredt kunnskapsfelt, og vi i redaksjonen har hatt stor glede av å lese alle de ulike bidragene. Vi kan konstantere at vi er tilpassningsdyktige og gode i samspill med andre mennesker, vårt fag gir oss den unike muligheten til å lære i praksis. Forfatterne av årets artikler har blant annet levd sammen med matglade finnmarkinger, healere i Namibia, fanatiske fotballsupportere, strukturerte aikidoutøvere, vandrende pilegrimsreisende og skarpladde jegere. I år kan vi friste med 20 spennende artikler i en bok som representerer forskning fra Europa, Asia, Amerika og Afrika. Dette vitner om at sosialantropologistudenter fortsatt reiser ut i den store verden, men artiklene fra Norge i årets bok slår fast at forskning her ”hjemme” også kan være eksotisk. Forfatterne glimter til med fantastiske empiriske fortellinger og lærerikt analytisk stoff som gjør at vi på en enkel måte kan holde oss oppdaterte på mye av dagens antropologiske forskning blant studenter. Dette tidsskriftet har blitt til med hjelp fra mange ivrige sjeler. Takk til forfatterne som nok en gang har gjort det mulig å gi ut tidsskriftet. Takk til alle bidragene i fotokonkurransen, og gratulerer til Geir Erichsrud og Joakim Ophaug som har tatt vinnerbildene som preger årets forside. Baksidens bilder er tatt av Jonas Kure Buer, Elisabeth Skoglund Johnsen og Ida Berg Slang. Takk til Rune Flikke som tok seg tid til å skrive forord. Johannes Wilm har nok en gang bistått i arbeidet med Betwixt & Between, takk for all hjelp og proff forside. Takk til Audhild L. Kennedy og Louis Kennedy, vi bøyer oss i støvet for tidskrevende og godt arbeid med setting av alle artiklene. Takk til Kulturstyret ved SiO og de sosialantropologiske instituttene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø for økonomiske støtte. Til slutt gir vi en klapp på skulderen til oss selv. Arbeidet med tidsskriftet har vært utfordrene, lærerikt og ikke minst spennende. Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god sommer og god lesing! Vi er stolte av å presentere årgang 17 av Betwixt & Between. Betwixt & Between-redaksjonen 2007 Oslo, juni 2007