Spillet om tillit : formell og uformell organisering på en flerkulturell arbeidsplass i Venezuela

Hvordan kan kulturelle forskjeller knyttet til forventninger om tillit i sosiale relasjoner ha påvirket samarbeidet på SINCOR sitt raffineri Jose Upgrader i Venezuela? Slik lyder den overordnede problemstillingen i dette studiet som fokuserer på et komplekst samspill mellom formelle og uformelle pro...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Sæther, Geir Golden
Other Authors: Professor Thomas Hylland Eriksen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2005
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/16455
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-11220
Description
Summary:Hvordan kan kulturelle forskjeller knyttet til forventninger om tillit i sosiale relasjoner ha påvirket samarbeidet på SINCOR sitt raffineri Jose Upgrader i Venezuela? Slik lyder den overordnede problemstillingen i dette studiet som fokuserer på et komplekst samspill mellom formelle og uformelle prosesser i samhandling. ”Spillet om tillit” er et uttrykk som blir introdusert i studiet og er en beskrivelse av uformell aktivitet involvert i etablering og vedlikehold av tillit i sosiale relasjoner. Det blir først redegjort for hvordan svake formelle statsinstitusjoner i Venezuela kan skape et behov for et uformelt spill om tillit. Deretter beskrives mekanismene som er involvert, samt hvordan dette kan ha påvirket det tverrkulturelle samarbeidet hos SINCOR. Til slutt diskuteres noen konsekvenser ”Spillet om tillit” får for sosial samhandling i Venezuela. Feltarbeidet har vært todelt. Under første feltarbeid bodde jeg et halvt år sammen med 24 venezuelanske studenter. Dette gav generelle innsikter om det venezuelanske samfunnet. Andre feltarbeid bestod av 45 dybdeintervjuer med venezuelanske, norske og franske teknikere og ingeniører ved SINCOR sitt raffineri. Statoil eier 15 prosent. Intervjuene analyseres ut fra relevant teori, data fra første feltarbeid, samt undertegnedes erfaring som sivilingeniør i Norge. Avhandlingens viktigste analytiske skille er mellom informanter som er vant til å fungere i sterke stater (europeere), og de som er vant til å fungere i relativt sett svakere stater (venezuelanerne). Som kontekstuelt bakteppe for analyse blir Fernando Coronil benyttet. Det benyttes et aktørorientert perspektiv med fokus på grensesnitt som innfallsport til å forstå andres livsverden (Norman Long), subjektivt opplevde situasjonstolkninger (persepsjon) og agency. Anthony Giddens begreper om abstrakte ekspertsystem, tillit og ontologisk sikkerhet blir viktig for å etablere skiller i de ulikes handlingsrom. I et forsøk på å forstå venezuelanernes handlingsstrategier blir det benyttet et aktørorientert maktbegrep; å skape makteffekter. Tian Sørhaugs studie om samspillet mellom makt og tillit blir her sentralt. Dette synet blir også koblet mot annen teori om uformelle prosesser. Blant annet arbeidene til James Scott, Knut Nustad og Keith Hart. I tradisjonell vestlig tenkning, basert på Weberske ideer om det rasjonaliserte byråkrati, vil det være institusjoners legitime straff av regelbrudd som kan garantere for tillit i (kontrakts) relasjoner. Når det formelle imidlertid svikter som garantist for tillit må tillit søkes garantert på alternative måter. I en svak stat som Venezuela blir behovet for å støtte formelle prosesser med uformell tillitskapende aktivitet av stor betydning siden de formelle institusjonene ikke lykkes i å garantere for rettsikkerheten på samme måte som de gjør i sterkere stater. Et behov for et spill om tillit vil være til stede også i andre regioner preget av hard kamp om knappe ressurser, samt lav tillit til byråkratiet og lovens troverdighet, slik at innslag av uformell tillitskapende aktivitet i samhandling blir stor. Tema blir i tillegg aktualisert for en norsk virkelighet. Dette gjøres med utgangspunkt i Statoils nye prosjekt ”Snøhvit”, samt nye teorier om virtuelle organisasjoner. Studiet er sentrert rundt et av antropologiens kjerneområder; hva skaper og opprettholder bindinger mellom mennesker? Studiet har også et betydelig tverrfaglig innslag fra statsvitenskap (svake og sterke stater), organisasjonsteori, samt sosialøkonomi. Det tverrfaglige fokuset forenes i avslutningen der det blant annet argumenteres for at det fins en økonomisk gevinst i å bruke antropologi som organisasjonsverktøy. Det blir foreslått å sammenligne et behov for tillitskapende uformell aktivitet i en formell organisasjon med behovet for kostnader koblet til økonomiske transaksjoner i et marked. Uformell aktivitet for å etablere og vedlikeholde tillit mellom personer kan dermed ansees som en del av en organisasjons skjulte kostnader. Ikke før man har oppnådd en bedre forståelse av uformelle prosessers egendynamikk, kan man iverksette gode tiltak for å redusere kostnadene forbundet med dem – og antropologisk deltagende og kvalitative metode har vist seg som den overtrufne for studier av det uformelle.