Å røyke uten å være røyker : Av-og-til-røykeres fortellinger om å røyke

Røyking blir i dag ofte fremstilt som et fenomen forbeholdt marginaliserte grupper. Med utgangspunkt i Sosial- og helsedirektoratets empiri om røykevaner beskriver Lund og Lund (2005) majoritetsrøykeren slik: «Den idealtypiske røyker er en middelaldrende, skilt Fremskrittspartivelger fra Nord-Norge...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Tokle, Rikke Iren
Other Authors: Janne Scheffels og Willy Pedersen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2010
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/15342
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-26588
Description
Summary:Røyking blir i dag ofte fremstilt som et fenomen forbeholdt marginaliserte grupper. Med utgangspunkt i Sosial- og helsedirektoratets empiri om røykevaner beskriver Lund og Lund (2005) majoritetsrøykeren slik: «Den idealtypiske røyker er en middelaldrende, skilt Fremskrittspartivelger fra Nord-Norge med kort utdanning, lavt lønnet arbeid i industrien eller plassert utenfor arbeidsstyrken» (Lund og Lund, 2005.) Mye tyder på at av-og-til-røykerne ofte har andre kjennetegn. Samtidig som media og forskning forteller oss at røyking er på retur og forbeholdt de ressurssvake, synes det fortsatt å være svært mange i kulturmiljøer og akademia som tenner opp sigaretten i sosiale lag. Utenfor Litteraturhuset kan man hver kveld se en annen gruppe røykere enn den idealtypiske røykeren vi i dag får presentert. Røyking - slik den opptrer utenfor vernissasjer, i uteliv og populærkultur; synes fortsatt å være knyttet til begreper som nytelse og frihet. Vi har få studier av av-og-til-røyking. Jeg har derfor intervjuet av-og-til-røykere om egen røyking, samt om hvordan de ser på egen røyking i forhold til dagligrøyking. Sammen med teori om subkultur og identitet utgjør Bourdieus klasseteori og begreper om kapital, habitus og distinksjoner det teoretiske hovedverktøyet. Analysen er basert på kvalitative intervjusamtaler med ni av-og-til-røykere. Informantene er mellom 24-31 år, de har middelklassebakgrunn og har kreative yrker innenfor kunst og kultursfæren. Informantene må antas å være mer bevisst enn gjennomsnittet når det gjelder selvpresentasjon og identitet. Konteksten i kreative miljøer må også antas å innvirke på deltakernes syn og bruk av røyk. Forskningsspørsmålene er: Hvordan beskriver av-og-til-røykere egen røyking? Hvordan forteller og forstår informantene det å røyke av og til i forhold til det å røyke daglig? Hvilke betydning har informantenes tilhørighet i kultursfæren for deres av-og-til-røyking? Kan røyking ses som et uttrykk for noe annet når denne gruppen røyker? Det første analysekapitlet handler om hvordan ...