Å røyke uten å være røyker : Av-og-til-røykeres fortellinger om å røyke

Røyking blir i dag ofte fremstilt som et fenomen forbeholdt marginaliserte grupper. Med utgangspunkt i Sosial- og helsedirektoratets empiri om røykevaner beskriver Lund og Lund (2005) majoritetsrøykeren slik: «Den idealtypiske røyker er en middelaldrende, skilt Fremskrittspartivelger fra Nord-Norge...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Tokle, Rikke Iren
Other Authors: Janne Scheffels og Willy Pedersen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2010
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/15342
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-26588
Description
Summary:Røyking blir i dag ofte fremstilt som et fenomen forbeholdt marginaliserte grupper. Med utgangspunkt i Sosial- og helsedirektoratets empiri om røykevaner beskriver Lund og Lund (2005) majoritetsrøykeren slik: «Den idealtypiske røyker er en middelaldrende, skilt Fremskrittspartivelger fra Nord-Norge med kort utdanning, lavt lønnet arbeid i industrien eller plassert utenfor arbeidsstyrken» (Lund og Lund, 2005.) Mye tyder på at av-og-til-røykerne ofte har andre kjennetegn. Samtidig som media og forskning forteller oss at røyking er på retur og forbeholdt de ressurssvake, synes det fortsatt å være svært mange i kulturmiljøer og akademia som tenner opp sigaretten i sosiale lag. Utenfor Litteraturhuset kan man hver kveld se en annen gruppe røykere enn den idealtypiske røykeren vi i dag får presentert. Røyking - slik den opptrer utenfor vernissasjer, i uteliv og populærkultur; synes fortsatt å være knyttet til begreper som nytelse og frihet. Vi har få studier av av-og-til-røyking. Jeg har derfor intervjuet av-og-til-røykere om egen røyking, samt om hvordan de ser på egen røyking i forhold til dagligrøyking. Sammen med teori om subkultur og identitet utgjør Bourdieus klasseteori og begreper om kapital, habitus og distinksjoner det teoretiske hovedverktøyet. Analysen er basert på kvalitative intervjusamtaler med ni av-og-til-røykere. Informantene er mellom 24-31 år, de har middelklassebakgrunn og har kreative yrker innenfor kunst og kultursfæren. Informantene må antas å være mer bevisst enn gjennomsnittet når det gjelder selvpresentasjon og identitet. Konteksten i kreative miljøer må også antas å innvirke på deltakernes syn og bruk av røyk. Forskningsspørsmålene er: Hvordan beskriver av-og-til-røykere egen røyking? Hvordan forteller og forstår informantene det å røyke av og til i forhold til det å røyke daglig? Hvilke betydning har informantenes tilhørighet i kultursfæren for deres av-og-til-røyking? Kan røyking ses som et uttrykk for noe annet når denne gruppen røyker? Det første analysekapitlet handler om hvordan av-og-til-røykerne beskriver egen røyking. Det tegner seg et mønster av regelstyrt og situasjonell røyking. Røykingen oppleves som legitim i bestemte situasjoner. «Festrøyken» er et gjennomgående tema. Det er akseptert å røyke i sammenheng med alkohol. Bruk av røyk og alkohol kan se ut til å ha samme funksjon som markør at det er tillatt å slippe kontrollen. Av-og-til-røykingen forstås av informantene som estetisk, sosial og rituell. Røykingen kan fungere som inngangsbillett til et fellesskap og som en anledning til å rullere i sosiale situasjoner. I tillegg forteller informantene at røykingen har en sanselig side, den representerer nytelse. Det andre analysekapitlet handler om identitet og distinksjoner. Av-og-til-røyking er det dét er ved å være forskjellig fra dagligrøyking. Informantene tillegger dagligrøykerne en rekke negative egenskaper, som mangel på kontroll, lavstatus og avhengighet. Gruppen jeg har intervjuet distingverer seg fra dagligrøykerne og fra de belastede arbeiderklasseverdiene som de tillegger denne gruppen. Selv hevder de å ha kontroll over røykingen. Samtidig preges intervjuene av selvmotsigelser og et ambivalent forhold til egen røyking. Informantene snakker om røyking og helseskader, men nøytraliserer det med at de kun røyker i bestemte situasjoner. Flere av informantene snakker også om det attraktive og «kule» ved å røyke. Kulturell kapital og informantenes posisjon i kulturfeltet kan kanskje gjøre informantene i stand til å legitimere og tilføre status til noe som i dag kan assosiere til lavstatus. Røykingens symbolske snuoperasjon er tema i tredje analysekapitel. Røyking kan ses som et uttrykk for noe annet når denne gruppen røyker. Røykingen til av-og-til-røykerne i oppgaven kan ikke bare ses som distingverende i forhold til stigmatiserte røykere og arbeiderklassen, men også som en opposisjon til streit middelklasse og helsefokus. Avslutningsvis i oppgaven diskuterer jeg hvorvidt informantgruppen representer en privilegert gruppe når det gjelder å styre oppfatningen av seg selv. Er det kreativ utforming som ligger til grunn for-av-og-til røykerne i denne oppgavens forståelse av egen røyking? Informantene forteller at de i perioder nærmest røyker fast, men klassifiserer seg likevel ikke som røykere. Slik informantene jeg har intervjuet forteller om av-og-til-røyking er dette et utbredt fenomen. Denne gruppen fremstiller røyking som noe attraktivt. Om det informantene forteller tegner et bilde av en trend i tiden, blir spørsmålet om denne gruppen kan tenkes å danne forbilde og rekruttere nye av-og-til-røykere. Kan av-og-til-røyking få konsekvenser i forholdt til forebygging av røyking i samfunnet? Jeg argumenterer for at kunnskap om av-og-til-røyking er viktig for å se hele "røykebildet"; og i forhold til fremtidig røyke reduserende arbeid.