Godt prestert? : En kvantitativ undersøkelse av ikke-vestlige innvandreretterkommeres prestasjoner i universitetsutdanning
Denne oppgaven er en kvantitativ studie av ikke-vestlige innvandreretterkommeres prestasjoner på universitetet. Oppgavens formål er å undersøke hvilke prestasjoner etterkommere oppnår i en universitetsutdanning sammenlignet med majoriteten, og hva eventuelle ulikheter i prestasjonsnivå kan skyldes....
Main Author: | |
---|---|
Other Authors: | |
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
2010
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/15304 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-26568 |
Summary: | Denne oppgaven er en kvantitativ studie av ikke-vestlige innvandreretterkommeres prestasjoner på universitetet. Oppgavens formål er å undersøke hvilke prestasjoner etterkommere oppnår i en universitetsutdanning sammenlignet med majoriteten, og hva eventuelle ulikheter i prestasjonsnivå kan skyldes. Etterkommerbefolkningen i Norge har inntil nylig vært for ung til at kvantitative analyser av deres prestasjoner i høyere utdanning har latt seg gjennomføre. Når denne gruppen nå i økende grad gjør sitt inntog i akademia, muliggjøres også sammenlignende studier av hvordan det går med dem. Studier av hvordan etterkommerne lykkes på ulike arenaer i samfunnet kan sees som en test på hvor godt integreringen av minoritetsgrupper i det norske samfunnet har lykkes, da det er ventet at personer som er født i Norge eller har ankommet før skolealder ikke vil oppleve de samme utfordringene i forhold til språklige og kulturelle barrierer som foreldregenerasjonen. Oppgaven er en del av prosjektet "Educational Careers: Attainment, Qualification and Transition to Work" ved Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og datamaterialet som benyttes er basert på registerdata innhentet i forbindelse med dette prosjektet. Utvalget består av alle ikke-vestlige innvandrere og etterkommere av innvandrere som har avlagt en cand.mag.-grad ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, samt Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim og Norges Handelshøyskole, i perioden 1990-2004, og som vi har karakteropplysninger fra videregående skole for. I tillegg inkluderes et utvalg på 20 % av majoritetsbefolkningen med samme kjennetegn som sammenligningsgrunnlag. Faktorer som antas å ha betydning for prestasjonsnivået i en universitetsutdanning, inkluderer akademisk utgangspunkt (målt ved karakterpoengsum fra videregående skole), sosial bakgrunn, motivasjon/innsats og nettverkstilknytning. Disse faktorene tenkes å variere med innvandrerstatus. Tidligere forskning omkring etterkommere og prestasjoner, samt ... |
---|