Hva forklarer miljøorganisasjonenes saksprioritering i polarområdene?
HVA FORKLARER MILJØORGANISASJONENES SAKSPRIORITERING I POLAROMRÅDENE? I oppgaven forsøker jeg å beskrive og å forklare miljøorganisasjonenes engasjement i Arktis og Antarktis. Jeg undersøker hvilke saker de ulike miljøorganisasjonene har prioritert i Arktis og Antarktis, samt hvilke virkemidler de h...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
1991
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/14923 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-6520 |
| Summary: | HVA FORKLARER MILJØORGANISASJONENES SAKSPRIORITERING I POLAROMRÅDENE? I oppgaven forsøker jeg å beskrive og å forklare miljøorganisasjonenes engasjement i Arktis og Antarktis. Jeg undersøker hvilke saker de ulike miljøorganisasjonene har prioritert i Arktis og Antarktis, samt hvilke virkemidler de har benyttet. Hovedspørsmålet er likevel: hvilke faktorer forklarer miljøorganisasjonenes saksprioritering? Jeg har valgt to variable som jeg tror kan påvirke saksvalg: graden av økonomiske og strategiske kostnader forbundet med miljøtiltaket og kompetanse i organisasjonene. Jeg antar at miljøorganisasjonene til en viss grad velger saker der kostnadene forbundet med miljøtiltaket er lave. Dette fordi det sannsynligvis er større mulighet til å få gjennomslag dersom de reguleringer miljøsaken fører med seg koster lite økonomisk eller strategisk. Et premiss bak denne antakelsen er at organisasjonene har behov for å få gjennomslag for saker, dersom organisasjonen ikke har en viss grad av suksess vil tilgangen på ressurser i form av penger eller nye medlemmer minske. Dette utgjør det jeg kaller den pragmatiske hypotesen. Et alternativ til denne hypotesen er den idealistiske hypotese. Den sier at organisasjonene vil engasjere seg i de sakene som utgjør de største miljøtruslene, uavhengig om det er lett eller vanskelig å få gjennomslag for saken. Dersom organisasjonene særlig engasjerer seg i saker der kostnadene forbundet med mijøtiltakene er lave, vil det kunne bety en støtte til den pragmatiske hypotesen. Dersom organisasjonene særlig konsentrerer seg om saker der kostnadene forbundet med miljøtiltak innebærer det en støtte til den idealistiske hypotesen. Begge typer organisasjonsatferd faller imidlertid inn under det rasjonelle organisasjonsperspektiv. Det er rasjonelt å velge saker man kan få gjennomslag for fordi det gir mulighet for organisasjonsvekst og dermed også evne til fortsatt arbeid for miljøvern. Det er også rasjonelt å jobbe med saker som utgjør de største miljøtruslene, fordi evt. løsning på disse sakene vil kunne gi stor gevinst for naturen. Spesialiseringshypotesen er en tredje hypotese knyttet til variabelen kompetanse, og en alternativ forklaring på organisasjonenes saksprioritering. Den sier at organisasjonene vil spesialisere seg på et bestemt sett av saker, og prioritere saker organisasjonen har kompetanse på. Dette fordi det trolig er lettere å få gjennomslag for saker dersom man har kompetanse på feltet og også av hensyn til ressursbruk. Organisasjonene har begrensede ressurser og det er derfor hensiktsmessig å konsentrere seg om visse saker. Dersom organisasjonene driver en målstyrt rekruttering av personale for at disse skal jobbe med saker organisasjonen har spesialisert seg på, faller organisasjonsatferden inn under et rasjonelt organisasjonsperspektiv. Dersom organisasjonen ikke har målstyrt rekruttering, men likevel spesialiserer seg mot bestemte saker, faller organisasjonsatferden inn under et naturlig organisasjonsperspektiv. Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven bygger dermed i stor grad på organisasjonsteori, hhv. det rasjonelle og det naturlige organisasjonspektivet. Jeg har intervjuet ansatte i ti danske og norske miljøorganisasjoner, disse utgjør mine primærkilder. Siden har jeg foretatt en kvalitativ innholdsanalyse av dette materialet. |
|---|