Fokus, usikkerhet og tålmodighet : rasjonalistiske analyser av delelinjeforhandlingene i Barentshavet
Forhandlinger om avgrensingen av det norske og russiske sjøterritoriet i Barentshavet har pågått i om lag 38 år, og er dermed en av de lengste forhandlingene staten Norge har vært involvert i. Denne oppgaven analyserer hvorfor parteane ikker har kommet til enighet. Utgangspunktet for analysene i er...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2007
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/14533 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-16731 |
| Summary: | Forhandlinger om avgrensingen av det norske og russiske sjøterritoriet i Barentshavet har pågått i om lag 38 år, og er dermed en av de lengste forhandlingene staten Norge har vært involvert i. Denne oppgaven analyserer hvorfor parteane ikker har kommet til enighet. Utgangspunktet for analysene i er spillteori og mer uformell rational-choice teori. Ved hjelp av utvalgte modeller ønskes det å framheve noen faktorer som kan ha vært medvirkende til at forhandlingspartene aldri har før til en løsning. Oppgavens hovedvekt ligger på nobelprisvinner Thomas C. Schellings teori om fokalpunkters rolle i menneskelige samhandlingssituasjoner og på Ariel Rubinsteins modellering av utålmodighet i forhandlingssituasjoner. Arild Underdals fire forklaringer til at forhandlinger mislykkes trekkes også inn for å belyse sider av disse teoriene og av delelinjeforhandlingene mer allment. I Rubinsteins modell kommer partene raskt fram til en løsning basert på deres relative forhandlingsstyrke, som igjen avhenger av partenes tålmodighet, trekkrekkefølge og hvilke alternativer partene har til en framforhandlet løsning. Også Schellings fokalpunktsteori gir grunn til å tro at partene i en forhandling relativt raskt vil komme fram til en løsning. Denne teorien sier derimot at det er ulike løsningers relative ”synlighet” som i stor grad er med på å avgjøre forhandlingsutfallet. Sterkt ”synlige” utfall fungerer som fokalpunkter som partene lett vil samle seg om. Både i Rubinsteins og Schellings modeller kommer partene altså raskt til enighet. Dette har imidlertid ikke skjedd i delelinjeforhandlingene. Drøftinger rundt årsaken til at disse forhandlingene ikke stemmer over ens med modellenes prediksjoner er et gjennomgående tema oppgaven, og Underdals forklaringer til at forhandlinger mislykkes il trekkes inn i denne drøftingen. |
|---|