Diskurser i norsk atompolitikk : oppfatninger av forurensingen på Kolahalvøya: en diskursanalyse.
Atomsikkerhetssituasjonen på Kolahalvøya er omdiskutert i norsk offentlighet, og to diskurser gjør seg gjeldende: på den ene siden det man kan kalle en katastrofediskurs, på den andre en nøkternhetsdiskurs. Første del av analysen i denne oppgaven dreier seg om å finne og beskrive to slike diskurser,...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2005
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/13853 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-11617 |
| Summary: | Atomsikkerhetssituasjonen på Kolahalvøya er omdiskutert i norsk offentlighet, og to diskurser gjør seg gjeldende: på den ene siden det man kan kalle en katastrofediskurs, på den andre en nøkternhetsdiskurs. Første del av analysen i denne oppgaven dreier seg om å finne og beskrive to slike diskurser, andre del er et forsøk på å beskrive hvordan disse diskursene kommer til utrykk i den norske atompolitikken. Antagelsen har vært at henholdsvis Bellona og Statens strålevern vil være representanter for de to ulike diskursene, og at disse har hatt innflytelse på utformingen av politikken. Diskursanalytisk teori og metode benyttes så i lesningen av sentrale tekster fra disse aktørene. Denne lesningen viser at det ikke er entydig og uten videre klart hva som er én diskurs til forskjell fra en annen, og at genre vil være avgjørende for hvor tydelig en diskurs kommer til syne. Oppgavens hovedformål er allikevel det offisielle standpunktet til atomsikkerhetssituasjonen, og derfor er analysen av Stortingsmelding nr. 34 (1993-94) hovedfokus. Analysen av sistnevnte viser at forskjellige formelle språklige trekk fremmer en katastrofediskurs på bekostning av en annen og mer moderat diskurs. Avslutningsvis i oppgaven følger noen betraktninger rundt de mulige konsekvensene av en slik diskursiv dominans, det være seg politiske, demokratiske eller mer praktiske. |
|---|