Store Norske fra statsstøttet underskuddsbedrift til overskuddsforetak : en analyse av endringsprosesser i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 1987-2002
Oppgaven omhandler endringsprosesser i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS fra 1987 til 2002, og hvordan de påvirket den politiske beslutningsprosessen som førte fram til St.prp. Nr. 2 (2001-2002) ” Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Svea-Nord-prosjektet”, hvor Stortinget gikk inn for perm...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Bokmål |
| Published: |
2004
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/13649 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10188 |
| Summary: | Oppgaven omhandler endringsprosesser i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS fra 1987 til 2002, og hvordan de påvirket den politiske beslutningsprosessen som førte fram til St.prp. Nr. 2 (2001-2002) ” Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og Svea-Nord-prosjektet”, hvor Stortinget gikk inn for permanent kulldrift.Vedtakets hovedbegrunnelse var Store Norskes rolle som stabil faktor innen norsk suverenitetsutøvelse på Svalbard. Den politiske beslutningsprosessen kunne ha fått minst 3 ulike utfall: 1. Nedleggelse av Store Norske 2. Utsettelse av beslutningen 3. Permanent gruvedrift i Svea-Nord. Permanent gruvedrift i Svea-Nord var ikke ansett som det mest sannsynlige resultatet av beslutningsprosessen. Endringene hos Store Norske resulterte i fokus på en reduksjon / opphør av økonomiske overføringer fra staten gjennom: * avansert teknologisk gruvedrift * volum * kompetanseheving * politisk mobilisering * aktivering av ulike nettverk * kunnskapsformidling om miljøvern og kullproduksjon. * Utskillelse av transportvirksomheten Etter å ha vært en statsstøttet underskuddsbedrift legitimert som politisk verktøy, fremstår Store Norske i dag som et framtidsrettet overskuddsforetak. Selskapet driver avansert teknologisk gruvedrift i stor skala tilpasset de arktiske klimaforhold. Ved hjelp av 3 organisajonsteoretiske perspektiver prøver jeg å belyse og analyserer hvordan og hvorfor Store Norske har utviklet seg fra en klientrolle som statsstøttet underskuddsbedrift til et overskuddsforetak. Innen det institusjonelle perspektivet ser jeg på hvilken betydning endrede omgivelser, bruk av myter og mytemanipulering kan ha hatt for endringsprosessen i Store Norske. Store Norske møtte stor motstand fra miljøbevelgelsen da de startet forberedelsene til gruvedrift i Sentralfeltet (senere kalt Svea-Nord). Store Norskes gruvedrift var av mange ansett som ineffektiv, ulønnsom og miljøfiendtlig. Selskapet startet en endringsprosess for å styrke sin troverdighet som seriøst gruveselskap, både i forhold til økonomiske, politiske og ... |
|---|