Norsk distiktspolitikk i 1990-årene: hovedmålsetting og faktisk innsats : en analyse av Aust-Agder og Finnmark i et distriktspolitisk perspektiv
«NORSK DISTRIKTSPOLITIKK I 1990-ÅRENE: HOVEDMÅLSETTING OG FAKTISK INNSATS - EN ANALYSE AV AUST-AGDER OG FINNMARK I ET DISTRIKTSPOLITISK PERSPEKTIV» Kapittel 1 omhandler oppgavens tema og problemstilling. Sammenhengen mellom målsettinger og faktisk innsats er et sentralt emne innen statvitenskaplig f...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Master Thesis |
Language: | Bokmål |
Published: |
1994
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/13625 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-35370 |
Summary: | «NORSK DISTRIKTSPOLITIKK I 1990-ÅRENE: HOVEDMÅLSETTING OG FAKTISK INNSATS - EN ANALYSE AV AUST-AGDER OG FINNMARK I ET DISTRIKTSPOLITISK PERSPEKTIV» Kapittel 1 omhandler oppgavens tema og problemstilling. Sammenhengen mellom målsettinger og faktisk innsats er et sentralt emne innen statvitenskaplig forskning. Temaet i denne oppgaven er hovedmålsettingen for norsk distriktspolitikk. Spørsmålet er hvilket mønster man finner mellom delmålene om å opprettholde bosettingen og å arbeide for like levekår på den ene side, og nivået på de distriktspolitiske overføringene som settes inn i de ulike deler av landet på den annen. Kapittel 2 omhandler den teoretiske tilnærming. De to teoretiske hovedperspektivene gir ulike tolkninger av hvilken sammenheng det er mellom målsettinger og faktisk innsats. Det dynamiske fordelingsperspektiv baserer seg på en rasjonalistisk tilnærming. Her tar man utgangspunkt i at bosettings- og levekårsutviklingen vil styre nivået på de distriktspolitiske overføringer. Et statisk fordelingsperspektiv vektlegger andre kriterier og mekanismer som ikke er omtalt i hovedmålsettingen. Et slikt perspektiv er basert på mer ikke- rasjonelle forklaringer. Syv ulike hypoteser vil i denne sammenheng drøftes. Institusjonell teori og fortolkninger basert på uformell påvirkning er her sentrale elementer. Vårt formål med denne studien er derfor todelt. For det første er vi interessert i å avdekke hvilket fordelingsperspektiv som gir den mest dekkende beskrivelsen av sammenhengen mellom våre variabler. Å forklare dette mønsteret er vårt andre siktemål. Kapittel 3 omhandler den metodiske tilnærming. Både kvantitative og kvalitative sider ved data vil bli benyttet i denne oppgaven. Case-studien har nettopp den fordel at disse kan kombineres. Hovedmålsettingen for norsk distriktspolitikk blir operasjonalisert gjennom fire uavhengige variabler. Den avhengige variabel er nivå på distriktspolitiske overføringer. Verdiene på de ulike variablene blir presentert for våre to analyseenheter, Aust-Agder og Finnmark. Her vil ... |
---|