Norsk distiktspolitikk i 1990-årene: hovedmålsetting og faktisk innsats : en analyse av Aust-Agder og Finnmark i et distriktspolitisk perspektiv

• Main Author: Ugland, Trygve
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 1994
• Subjects: hovedoppgave statsvitenskap DEWEY: Distriktspolitikk:norge:sentralforvaltning: Distriktsutbygging:norge:sentralforvaltning: norge:Regionalpolitikk:sentralforvaltning: norge:Regionalpolitikk:Regionplanlegging:sentralforvaltning: VDP::240; Dewey; Verdier; Finnmark
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/13625; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-35370

«NORSK DISTRIKTSPOLITIKK I 1990-ÅRENE: HOVEDMÅLSETTING OG FAKTISK INNSATS - EN ANALYSE AV AUST-AGDER OG FINNMARK I ET DISTRIKTSPOLITISK PERSPEKTIV» Kapittel 1 omhandler oppgavens tema og problemstilling. Sammenhengen mellom målsettinger og faktisk innsats er et sentralt emne innen statvitenskaplig forskning. Temaet i denne oppgaven er hovedmålsettingen for norsk distriktspolitikk. Spørsmålet er hvilket mønster man finner mellom delmålene om å opprettholde bosettingen og å arbeide for like levekår på den ene side, og nivået på de distriktspolitiske overføringene som settes inn i de ulike deler av landet på den annen. Kapittel 2 omhandler den teoretiske tilnærming. De to teoretiske hovedperspektivene gir ulike tolkninger av hvilken sammenheng det er mellom målsettinger og faktisk innsats. Det dynamiske fordelingsperspektiv baserer seg på en rasjonalistisk tilnærming. Her tar man utgangspunkt i at bosettings- og levekårsutviklingen vil styre nivået på de distriktspolitiske overføringer. Et statisk fordelingsperspektiv vektlegger andre kriterier og mekanismer som ikke er omtalt i hovedmålsettingen. Et slikt perspektiv er basert på mer ikke- rasjonelle forklaringer. Syv ulike hypoteser vil i denne sammenheng drøftes. Institusjonell teori og fortolkninger basert på uformell påvirkning er her sentrale elementer. Vårt formål med denne studien er derfor todelt. For det første er vi interessert i å avdekke hvilket fordelingsperspektiv som gir den mest dekkende beskrivelsen av sammenhengen mellom våre variabler. Å forklare dette mønsteret er vårt andre siktemål. Kapittel 3 omhandler den metodiske tilnærming. Både kvantitative og kvalitative sider ved data vil bli benyttet i denne oppgaven. Case-studien har nettopp den fordel at disse kan kombineres. Hovedmålsettingen for norsk distriktspolitikk blir operasjonalisert gjennom fire uavhengige variabler. Den avhengige variabel er nivå på distriktspolitiske overføringer. Verdiene på de ulike variablene blir presentert for våre to analyseenheter, Aust-Agder og Finnmark. Her vil de kvantitative aspekter spille en nøkkelrolle. Mens case-studien her utgjorde metoden, ble mønster- sammenlikning og tidsstudier benyttet som strategier. Opplysninger basert på informantintervjuer ble benyttet for å kaste lys over de ulike hypotesene som ble presentert under teorikapitlet. Informantene var tilknyttet næringsseksjonen i regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og arbeidsdepartementet. Kapittel 4 omhandler en mer inngående beskrivelse av hovedmålsettingen for norsk distriktspolitikk, samt at dens opprinnelse blir betraktet i sammenheng med den nasjonale økonomi forøvrig. Kapittel 5 og 6 omhandler presentasjon, analyse og fortolkning av våre data. På tross av enkelte dynamiske trekk, et statisk fordelingsperspektiv syntes å gi den mest dekkende beskrivelsen av sammenhengen mellom våre variabler. Informasjon om et fylkes bosettings- og levekårssituasjon gir oss ikke grunnlag til å predikere nivået på de distriktspolitiske overføringer som et fylke mottar med stor grad av nøyaktighet. Vi fant at målsettingene ikke bare hadde kognitive, men også symbolske funksjoner, at det fantes normer og verdier i forbindelse med administreringen som ikke var basert på hovedmålsettingen, og at innsamlet informasjon ikke alltid omhandlet bosettings- og levekårsutviklingen. At inkrementell atferd også kan gis institusjonelle fortolkninger bidro til å styrke denne typen forklaringers troverdighet ytterligere. Effekter av uformell påvirkning kunne heller ikke utelukkes i denne sammenheng. Vi kom fram til at det var særlig to typer kriterier som sa ut til å være av sentral betydning for fordelingen av de distriktspolitiske overføringer. Dette var de geografiske og historiske. Ingen av disse er eksplisitt definert gjennom hovedmålsettingen for norsk distriktspolitikk. Konklusjonen er derfor at hovedmålsettingen for norsk distriktspolitikk ikke styrer den faktiske innsats i betydelig grad, og at istititusjonell teori for en stor del kan bidra med forklaringer på sammenhengen mellom våre variabler. Kapittel 7 omhandler en oppsummering av våre funn. Diskusjonen om man på bakgrunn av disse resultatene kan si noe om norsk distriktspolitikk generelt, blir tatt opp i siste kapittel. Her blir også de videre implikasjoner gjort rede for. Når det gjelder fremtiden blir noen tanker om dette presentert helt mot slutten av oppgaven.