Kommunens rolle i Russland : en studie av rammebetingelsene for lokal autonomi
"KOMMUNENS ROLLE I RUSSLAND. EN STUDIE AV RAMMEBETINGELSENE FOR LOKAL AUTONOMI" Temaet for denne oppgaven er kommunens rolle i Russland. Formålet er å studere i hvilken grad russiske kommuner har fått en mer selvstendig rolle som følge av formelle og strukturelle endringer i perioden 1990-...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
1994
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/13589 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-34431 |
| Summary: | "KOMMUNENS ROLLE I RUSSLAND. EN STUDIE AV RAMMEBETINGELSENE FOR LOKAL AUTONOMI" Temaet for denne oppgaven er kommunens rolle i Russland. Formålet er å studere i hvilken grad russiske kommuner har fått en mer selvstendig rolle som følge av formelle og strukturelle endringer i perioden 1990-1993. Problemstillingen er som følger; I hvilken grad har formelle og strukturelle endringer styrket kommunens reelle grunnlag for å fatte selvstendige beslutninger, og dermed styrket lokal autonomi? Jeg har ønsket å belyse generelle utviklingstrekk, men brukt Pinega-kommunen i Arkhangelsk fylke i Nordvest-Russland som "illustrasjons-case". Tre dimensjoner skal belyse problemstillingen; 1) regionenes plass i statsstrukturen; 2) lokalt politisk styringssystem; og 3) lokal økonomisk handlefrihet. Overføring av beslutningsmyndighet til lokalt nivå har i utgangspunktet ikke vært en bevisst russisk statlig politikk, men oppløsningen av Sovjetunionen og nedbyggingen av stats- og partiapparatet har skapt et behov for at det etableres nye styringsstrukturer på alle nivå. Kommunene hadde en underordnet posisjon i den sovjetiske statsstrukturen. Omstillingen fra plan til marked gjennom privatisering av statlige og kommunale foretak fører til at funksjoner i praksis desentraliseres, (eller overlates), til kommunale myndigheter. Jeg stiller spørsmål om kommunene har fått en mer selvstendig funksjon når det gjelder å skaffe seg egne inntekter, eller om gamle overføringsstrukturer fremdeles legger bånd på handlefriheten. Det har funnet sted formelle endringer som har lagt nye rammer for kommunenes virksomhet. En kommunelov ble etablert juli 1991. Kommunens rolle som institusjonelt beslutningsnivå i det tidligere Sovjetunionen, (sovjetkommunen), var beskjeden. Styringsorganer som eksisterte under kommunistpartiets (SUKPs) ledelse er blitt erstattet med organer som adskiller seg substansielt fra de gamle, både med hensyn til oppgaver og besetning. Jeg stiller spørsmål om styringsorganene er blitt tillagt en mer selvstendig funksjon, eller om de representerer et "overgangsfenomen". Et presidentdekretet høsten 1991 om en egen president-utsending i fylket, i tillegg til en fylkeslov vedtatt mars 1992, skisserte nye maktstrukturer. Fylkene (regionene) har som følge av de formelle og strukturelle endringene fått nye funksjoner. De får flere samordningsfunksjoner, men blir også et viktig redskap for sentralmyndighetene for å sikre kontroll og stabilitet lokalt. Jeg studerer hvilken rolle guvernøren og presidentens utsending har fått i fylket og forsøker å plassere kommunene i en større ytre kontekstuell ramme. Jeg stiller spørsmål om regionene har fått en plass i statsstrukturen som styrker det lokale selvstyret, og om guvernøren og presidentens utsending har fått funksjoner som sikrer samordning, stabilitet og kontroll. Jeg gjør en detaljert studie av funksjonene til "moderne" russiske kommuner og vurderer autonomien på bakgrunn av hvilken økonomisk og politisk handlefrihet de får innenfor nye føderale rammer. De prinsipielle sider ved det forlatte "sovjetiske" system beskrives kort, men jeg foretar ikke en systematisk sammenligning av systemet før og nå. En slik innføring er ment å gi et sammenligningsgrunnlag, men er også viktig for å forstå dagens utvikling. Analysen, som gjør bruk av kvalitativ metode, får dermed et komparativt tilsnitt. |
|---|