Ozonlaget som politisk problem : en forhandlingsprosess
OZONLAGET SOM POLITISK PROBLEM - EN FORHANDLINGSPROSESS Oppgaven analyserer ozonforhandlingene 1974-1987. Analysemodellen har som utgangspunkt et begrepsapparat utviklet av Arild Underdal i "Negotiating effective solutions: The art and science of political engineering" (1990). Med utgangsp...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
1993
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/13084 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-38476 |
| Summary: | OZONLAGET SOM POLITISK PROBLEM - EN FORHANDLINGSPROSESS Oppgaven analyserer ozonforhandlingene 1974-1987. Analysemodellen har som utgangspunkt et begrepsapparat utviklet av Arild Underdal i "Negotiating effective solutions: The art and science of political engineering" (1990). Med utgangspunkt i denne modellen tar oppgaven opp spørsmål om problemdefinisjon, problemstruktur, makt, institusjonelle forhold, og forhandlingsatferd. Det legges særlig vekt på politiske entrepenørers rolle i dette. Problemstruktur Analysen viste at et inkongruensproblem mellom enkelte aktører bidro til problemet. Stor KFK-produksjon og store KFK-utslipp, økonomiske fordeler av denne produksjonen, samtidig som de ikke hadde kostnader i form av en opinion som var negativ til utslippene, ga ikke incentiver til å løse problemet. Det at beslutningstakerne i disse landene i tillegg i praksis så bort fra de kostnader fortsatte utslipp i seg selv ville medføre, bidro til å forsterke dette bildet. Dette var i perioden jeg har analysert tilfellet for viktige produsentland som Storbritannia, Frankrike og Japan. Det inkongruensproblemet jeg her har beskrevet, var hovedsaklig et ekstern effekt-problem, men også et konkurranseproblem. Problemdefinisjon Kunnskapselementet hadde overordentlig stor betydning i ozonforhandlingene i forhold til mange andre internasjonale forhandlinger. Det mest slående eksempelet på at ny kunnskap forandret problemdefinisjonen, var oppdagelsen av ozonhullet i Antarktis. Analysen har også avdekket at et kostnadseffektivitetsproblem lenge besto i at forskning og utredning var dårlig koordinert. Med denne type problem er enklere å rette opp enn inkongruensproblemer. Institusjonelle faktorer Blant de internasjonale organisasjonene, hadde UNEP klart størst betydning. Organisasjonen spilte en uavhengig rolle og hadde en integritet som f.eks. gjorde det mulig å legge forholdene til rette for uformelle forhandlingsfora og la disse få direkte innflytelse på forhandlingenes utfall. Makt Maktforholdene var underliggende strukturer ... |
|---|