Samer i plenen? : en normativ vurdering av sivil ulydighet i Alta-saken
Oppgaven drøfter bruk av sivil ulydighet i forbindelse med utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget i perioden 1979-82. Først drøftes begrepet sivil ulydighet og det formuleres en kjernedefinisjon med fire kriterier; demokratikriteriet, lovkriteriet, appellkriteriet og ikkevoldkriteriet. Deretter d...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2003
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/13064 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-6826 |
| Summary: | Oppgaven drøfter bruk av sivil ulydighet i forbindelse med utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget i perioden 1979-82. Først drøftes begrepet sivil ulydighet og det formuleres en kjernedefinisjon med fire kriterier; demokratikriteriet, lovkriteriet, appellkriteriet og ikkevoldkriteriet. Deretter drøftes en begrunnelse for å følge loven i et demokrati, at fordeler og ulemper er rimelig fordelt. Dette ’rimelige kompromiss’ er hentet fra Peters Singers bok Democracy and Disobedience og det brukes som utgangspunkt for et prinsipp om ’fair play’ for å følge loven . Til slutt drøftes om aksjonene mot utbygging tilfredsstilte kjernedefinisjonen av sivil ulydighet og om de kunne rettferdiggjøres. Konklusjonen er at aksjonene var sivil ulydighet og at de kan rettferdiggjøres. Stortinget burde utsatt utbyggingen. Hadde Stortinget gjort det, kunne mer enn naturen i Finnmark vært annerledes. |
|---|