Samarbeid om forvaltning av transnasjonale vassdrag : Pasvik : på grensa mellom Norge, Finland og Russland
Sammendrag Temaet i studien er samarbeid om felles forvaltning av transnasjonale vassdrag. Problematikken knyttet til transnasjonale vassdrag er omfattende sett fra et globalt perspektiv. Nesten 40 % av verdens befolkning bor i nedbørsfeltet til 200 vassdrag som deles av minst to land (Jeffery 2000:...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2003
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/13063 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-6576 |
| Summary: | Sammendrag Temaet i studien er samarbeid om felles forvaltning av transnasjonale vassdrag. Problematikken knyttet til transnasjonale vassdrag er omfattende sett fra et globalt perspektiv. Nesten 40 % av verdens befolkning bor i nedbørsfeltet til 200 vassdrag som deles av minst to land (Jeffery 2000:21). Denne studien er knyttet opp mot forvaltningsmodellen - Integrert Vannforvaltning - som har samarbeid om forvaltning som overordnet strategi. Grunnleggende ideer, utforming og metoder er utviklet i tilknytning til begrepet bærekraftig utvikling og i forbindelse med prosesser rundt FNs konferanser om miljø og utvikling. Forvaltning av transnasjonale vassdrag har imidlertid i stor grad vært studert med utgangspunkt i legale og tekniske perspektiver. Denne studien er et forsøk på å bidra til å øke den politiske og institusjonelle innsikten ved temaet. Empirisk fokuserer oppgaven på forvaltningssamarbeid i Pasvikvassdraget på 1990-tallet. Pasvikvassdraget deles av Norge, Finland og Russland. En grunnleggende endring er at oppfattelsen av Pasvikvassdraget som naturressurs og vassdrag er styrket på bekostning av oppfattelsen av vassdraget som et grenseområde . Denne endringen har utviklet seg parallelt med en overgang fra ensidig nasjonale forvaltning til samarbeid om forvaltning av vassdraget. Det er etablerte samarbeid på både bruks- og verneområder i tilknytning til Pasvikvassdraget, men disse to sfærene er mindre integrert enn forvaltningsmodellen tilsier. I forhold til deltakelse var utviklingen på første halvdel av 1990-tallet vært preget av etablering av trelandssamarbeid i de tverrnasjonale fora som arbeider med Pasvikvassdraget. Andre del av 1990-tallet var desentralisering av deltakelsen tilsvarende trend. Samarbeidet er basert på frivillig tilslutning til beslutninger som er tatt i tverrnasjonale arenaer. Frivillig tilslutning kan være en fordel for samarbeidet om forvaltning om Pasvikvassdraget spesielt med tanke på å takle usikkerhet. Samarbeidet om felles forvaltning av Pasvikvassdraget foregår i en ... |
|---|