Testing av toksisiteten av marine sediment med fjæremark, Arenicola marina
Sediment har gjennom antropogen kontaminering blitt sterkt påvirket og i flere havneområder er det sterkt forurenset. Forurenset havbunn vil påvirke livet som lever i og over den. Finnes det gode alternativer til å teste toksisiteten av marint sediment? Man er ute etter en enklere metode som kan kva...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2005
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/11836 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-11915 |
| Summary: | Sediment har gjennom antropogen kontaminering blitt sterkt påvirket og i flere havneområder er det sterkt forurenset. Forurenset havbunn vil påvirke livet som lever i og over den. Finnes det gode alternativer til å teste toksisiteten av marint sediment? Man er ute etter en enklere metode som kan kvantifisere toksisiteten til disse sedimentene. Det har lenge vært i bruk ulike bioakkumuleringsforsøk for å se på biotilgjengeligheten og akkumuleringen, men disse sier lite om individets respons. Ved å trekke inn flere endepunkter i disse testene vil en kunne få et bedre helhetsbilde av sedimentets tilstand og få mer nøyaktig bilde av responsen. Målet med arbeidet var å etablere metoder for testing av toksisiteten av marine sediment, med ulike endepunkter - mortalitet, fødeinntak, nedgravingsevne og biomarkører. Forskjellige arter vil reagere ulikt på de samme effektene, Arenicola marina har vist seg i tidligere forsøk å reagere på oksidativ stress og fødeinntaket kan bli redusert i hydrokarbonholdig sediment. Metabolisme av PAH er også bevist. Glutation reduktase ble brukt som en biomarkør for oksidativ stress forårsaket av PAH og PCB. De ulike metallene vil kunne gi en økt indusering av cysteine-rike proteiner (metallotionein). De ulike biomarkørene ble valgt ut grunnet funn av PAH, PCB og ulike metaller i sedimentet. Helsediment testen ble utført på NIVAs forskingsstasjon i Drøbak. Det eksponerte sedimentet var fra Tromsø havn og kontroll sediment fra Rambergbukta, som ligger på vestsiden av Jeløya i Oslofjorden. Testen gikk over 10 dager. Det var klare effekter av miljøgifter i sediment på fødeinntak og nedgravings evne hos fjæremark. Sedimentets partikkelsammensetning og innholdet av løst organisk materiale påvirket også disse effektene. Noen av sedimentene ga økt dødelighet, men det var stor variabilitet mellom test akvariene. Det ble også observert dødelighet i kontroll sedimentet. Biomarkør-resultatene viste også stor variabilitet mellom individene, men det var forskjeller som tilsynelatende kunne tilskrives miljøgift-belastning. Det viste seg at eksponeringsperioden ble under gyteperioden for fjæremark (oktober-november), noe som vil ha påvirket resultatene. |
|---|