Effekter av miljøgifter på torsk og skrubbe fra indre Oslofjord

Denne oppgavens formål var å undersøke om det fantes effekter av miljøgifter på torsk eller skrubbe fra indre Oslofjord. Markører for biologiske effekter, også kalt biomarkører, ble brukt til å identifisere og kvantifisere effekter av organiske miljøgifter, spormetaller og østrogenliknende stoffer....

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Holth, Tor Fredrik
Other Authors: Ketil Hylland, Thorvin Andersen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2004
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/11827
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10145
Description
Summary:Denne oppgavens formål var å undersøke om det fantes effekter av miljøgifter på torsk eller skrubbe fra indre Oslofjord. Markører for biologiske effekter, også kalt biomarkører, ble brukt til å identifisere og kvantifisere effekter av organiske miljøgifter, spormetaller og østrogenliknende stoffer. Fisk fra ytre Oslofjord ble brukt som referanse. Metodene som ble benyttet var kvantifisering av mengde cytokrom P450 1A (CYP1A) protein i lever, måling av CYP1A proteinets aktivitet (EROD aktivitet) i lever og nyre, kvantifisering av mengde metabolitter av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i gallen, kvantifisering av metallotionein (MT) i nyre, måling av aminolevulinsyre dehydratase (ALA-D) aktivitet i røde blodceller og kvantifisering av vitellogenin i blodplasma. Det ble totalt samlet inn 55 skrubbe og 60 torsk ved lokaliteter som representerte indre og ytre Oslofjord. Skrubbe fra indre Oslofjord hadde hadde hatt høyere vekst og hadde høyere leversomatisk indeks (LSI) enn skrubbe fra ytre Oslofjord, noe som trolig skyldtes forskjeller i næringstilgang mellom områdene. Skrubbe hadde også stor forskjell i LSI mellom kjønnene, noe som trolig skyldtes at hunnskrubbe hadde startet forberedelser til gytingen. For torsk fantes det ingen forskjeller i LSI, selv om det ble funnet ut ved vitellogeninanalysen at hunntorsk fra Gråøyrenna hadde startet gyteforberedelser. Både torsk og skrubbe fra indre Oslofjord hadde mer PAH metabolitter i gallen og hadde blitt eksponert for høyere nivåer av PAH enn fisk fra ytre Oslofjord. Torsk fra lokaliteten midt i indre Oslofjord (Steilene) hadde en større andel fenantren i gallen enn fisk fra de andre lokalitetene, noe som tydet på at fisk herfra var eksponert for en større andel PAH fra forbrenningsprosesser. Mengden CYP1A protein i lever og EROD aktiviteten i nyre var høyere i fisk fra indre Oslofjord enn i ytre Oslofjord, og for skrubbe var også EROD aktiviteten i lever høyere i fisk fra indre Oslofjord. For torsk var det derimot ingen forskjeller i EROD aktiviteten i lever, noe som trolig skyldtes at denne var hemmet i torsk fra indre Oslofjord. Hemmingen av EROD aktivitet i torsk fra indre Oslofjord kunne skyldes effekter av metaller, høye nivåer av organiske miljøgifter eller en lavere sensitivitet for eksponering av organiske miljøgifter. Det fantes store kjønnsforskjeller i nivåene av metallotionein. Hunnfisk av torsk og skrubbe fra ytre Oslofjord hadde høyere MT nivåer enn hunnfisk av torsk og skrubbe fra indre Oslofjord. For hannfisk fantes det ingen forskjeller mellom lokalitetene. Det fantes også lokalitetsforskjeller i MT nivå for hunntorsk i indre Oslofjord, noe som trolig var en effekt av lokalitetsforskjeller i gyteforberedelser. Forskjellen i MT mellom indre og ytre Oslofjord kunne skyldes en større metallbelastning på fisk fra ytre Oslofjord, men også at opptaket eller fordelingen av spormetaller i fisk fra indre Oslofjord var lavere på grunn av eksponering for PAH eller PCB. Skrubbe og hanntorsk fra indre Oslofjord hadde hemmet ALA-D aktivitet. Skrubbe og hanntorsk fra indre Oslofjord hadde henholdsvis 59% og 39-45% av ALA-D aktiviteten som ble målt i skrubbe og hanntorsk fra ytre Oslofjord. Dette var en tydelig effekt av bly på fisk fra indre Oslofjord. Hos torsk hadde hannfisk kraftigere respons i ALA-D aktivitet enn hunnfisk, noe som ikke har blitt funnet i andre undersøkelser. Dette kan tyde på at kjønnshormoner påvirker ALA-D aktivitet i torsk. Det fantes ingen signifikante effekter av østrogenliknende stoffer i torsk. Belastningen av østrogenliknende stoffer på torsk i indre Oslofjord er derfor liten.