Moose (Alces alces) survival patterns in the presence of wolves (Canis lupus) in south-eastern Norway

• Main Author: Sivertsen, Therese
• Other Authors: Atle Mysterud, Hege Gundersen og Erling J. Solberg
• Format: Master Thesis
• Language: English
• Published: 2009
• Subjects: VDP::488; Flokken; Norway; Skille; Alces alces; Canis lupus; ulv
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/11751; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-22961

I dette studiet undersøkte jeg overlevelsestrender hos elgkalver og voksne elgkuer på Koppang i Hedmark fylke, sør-øst i Norge. Ulv var tilstede i området det meste av studieperioden, men antall ulveflokker endret seg noe og det var stor variasjon i flokkstørrelser i løpet av studiet. Årlig og sesongmessig (sommer og vinter) overlevelsesrater hos elgkalver og kuer ble estimert fra seks fulle år og to sommersesonger med data fra radiopeiling og jevnlige observasjoner av radiomerkede elgkuer og deres kalver. Sammenliknet med tidligere estimater av overlevelse hos elgkalv i sør-øst Norge hvor store rovdyr ikke har vært tilstede, var overlevelsesratene i dette studiet 20-40% lavere. Dette indikerer at ulvepredasjon var en viktig begrensende faktor i dette systemet, og at predasjonen førte til en stor reduksjon i kalveoverlevelse. Selv om noen voksne kuer døde som følge av ulvepredasjon, var hovedårsaken til mortalitet hos elgkuene trafikk-kollisjoner (>50%). Overlevelsesratene hos elgkalver var lavere og med større variasjon over tid sammenliknet med elgkuoverlevelse. Ulvepredasjon var sannsynligvis hovedårsaken til denne forskjellen. Jeg testet effekten av klima og ulvepredasjon på kalveoverlevelse. Fordi utvalgsstørrelsen var liten og det var noe samvariasjon mellom variablene var det vanskelig å skille den relative betydningen av de ulike faktorene. Kalveoverlevelse var signifikant lavere i år med store ulveflokker i forhold til år med mindre flokker. Sesongmessig var det sterkest effekt på vinteren. I tillegg var det signifikant negativ effekt av vinterklima på kalveoverlevelse, med sterkest effekt av temperatur. Det var ikke effekt av hverken klima eller ulvepredasjon på sommeren. Ulveflokkstruktur, uvanlige forhold i Koppang-flokken og noe samvariasjon mellom forklaringsvariable kan ha bidratt til til den signifikante forskjellen i predasjonstakt mellom små og store flokker vinterstid og mangelen på effekt om sommeren. Den negative effekten av vinter klima er muligens best forklart av en økning i trafikk-kollisjoner i harde vintre, men effekt av feilernæring og økt sårbarhet for predasjon hos elgkalvene kan ikke utelukkes. Jeg testet også effekten av elgkuenes avstand til ulvihi/rendezvous områder på kalveoverlevelse. Dette var eneste modell med en rimelig stor utvalgsstørrelse. Avstand til ulvehi hadde ingen effekt på elgkalvoverlevelse og dette indikerer at andre faktorer er viktigere for romlig variasjon i predasjonsrisiko for elgkalv. In this study I investigated moose calf and adult cow survival patterns in the Koppang area, Hedmark County, south-eastern Norway. Wolves were present in the area in most of the study period, but numbers of wolf packs changed some, and sizes of the packs changed considerably in the course of the study. Annual and seasonal (summer and winter) moose calf and adult cow survival rates were estimated using data from six full years and two additional summer seasons with radio-tracking and regularly observations of radio-collared moose cows to decide the presence or absence of moose calves. Compared to previous estimates of calf survival in south-eastern Norway in the absence of large carnivores, moose calf survival rates in this study were 20-40% lower, indicating that wolf predation was a major limiting factor in the system, causing a substantial reduction in calf survival. Although some cows died from wolf predation, the main mortality factor of adult cows was vehicle collisions (>50%). Moose calf survival rates were lower and more variable than adult cow survival rates, and wolf predation was probably the main factor causing this difference. I tested the effects of climate and wolves on moose calf survival. Importantly, a small sample size and somewhat confounded variables made it more difficult to disentangle the relative importance of different factors. Calf survival rates were significantly lower in years with a large wolf group present than in years with a small wolf group. This effect was even stronger in winter. In addition there was a significant negative effect of winter climate, with strongest effects of temperature. No effects of either climate or wolves were apparent in summer. Wolf pack compositions, extra-ordinary circumstances in the Koppang wolf territory and somewhat confounded effects in winter may have contributed to a significant difference in group kill rate between small and large groups in winter and the lack of effect in summer. The negative effect of winter climate may be best explained by an increase in vehicle collision rates in more severe winters, but one cannot rule out an effect of malnutrition on calf condition and susceptibility of calves to predation. I also tested the effect on moose calf survival of distance to wolf/den rendevouz locations. This model was the only one with a fairly large sample size. No effects of distance on calf survival was apparent, which suggest that other factors than distance to the wolf activity centre may be more important in determining the spatial variance in predation risk.