Vertikalfordeling og døgnvandring hos Periphylla periphylla i Lurefjorden i forhold til fysiske faktorer, fødefordeling og predasjonsfare
Denne studien tok for seg den mesopelagiske maneten Periphylla periphylla, med hovedfokus på vertikalfordeling og døgnvandringsatferd, sett i forhold til fysiske faktorer, fordeling av potensielle fødeorganismer og predasjonsfare. Manetens størrelsesfordeling ble også undersøkt. Studien baserer seg...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Bokmål |
| Published: |
2008
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/11671 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-20524 |
| Summary: | Denne studien tok for seg den mesopelagiske maneten Periphylla periphylla, med hovedfokus på vertikalfordeling og døgnvandringsatferd, sett i forhold til fysiske faktorer, fordeling av potensielle fødeorganismer og predasjonsfare. Manetens størrelsesfordeling ble også undersøkt. Studien baserer seg på biologiske og akustiske data samlet fra hele vannsøylen, men med hovedvekt på øvre- og midtre vannlag i en ~ 440 m dyp fjord. Data ble samlet inn mellom 7. og 13. oktober 2006 i Lurefjorden på vestkysten av Norge, om bord på ”Trygve Braarud”. Periphylla ble samlet inn ved bruk av en lukkbar trål (en ”multisampler” med tre nett). Dette gjorde det mulig å kontrollere den vertikale dybdeoppløsningen i prøvetakingen, samt å hente ut prøver fra dypet uten at trålen sto i fare for å sprenges av store manetfangster. Fra trålfangstene ble totalt antall fra hvert tråltrekk bestemt (i liter), og et subsampel ble undersøkt nærmere der individvekt og coronal diameter (CD) ble bestemt. Manetene ble også sjekket for skader på klokke og tentakler. For å kartlegge fødefordelingen til Periphylla ble mesozooplankton fanget med WP-2 håv i utvalgte dybdeintervall. Krill (Meganyctiphanes norvegica) ble hovedsakelig studert akustisk, men enkelte tråldata er også tilgjengelig. Det er ikke kjent i hvilken grad Periphylla i Lurefjorden er utsatt for predasjon, men tidligere studier har sett at maneter predateres av fisk (Purcell & Arai 2001; Houghton et al. 2006). Det er også avdekket skader på klokke og tentakler hos individer av Periphylla som kunne tyde på at dette er tilfellet. Hvitting (Merlangius merlangus) er den mest aktuelle predatoren, da denne fiskearten er vanligst i Lurefjorden. Fisk ble fanget med fiskestang, og deres magesekker ble undersøkt. Videre ble vertikalfordelingen til fisk i forhold til Periphylla og andre potensielle byttedyr (krill) undersøkt akustisk. De akustiske dataene ble samlet inn ved bruk av skogmonterte svingere koblet opp mot et ekkolodd om bord, samt ved bruk av et nedsenkbart og bunnmontert ... |
|---|