Bakgrunnsverdier av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) i fisk fra Barentshavet
SAMMENDRAG Formålet med denne hovedfagsoppgaven var å undersøke belastningen av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) i fisk fra det sørvestlige Barentshavet. Innholdet av PAH ble bestemt ved å måle gallemetabolitter i gallevæsken. Disse ble målt med direkte bølgelengdefluorescens (FF) hvor fluorescens...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2004
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/11630 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9856 |
| Summary: | SAMMENDRAG Formålet med denne hovedfagsoppgaven var å undersøke belastningen av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) i fisk fra det sørvestlige Barentshavet. Innholdet av PAH ble bestemt ved å måle gallemetabolitter i gallevæsken. Disse ble målt med direkte bølgelengdefluorescens (FF) hvor fluorescenssignalet (absorbansen) i gallevæsken blir registrert. Direkte bølgelengdefluorescens er en metode hvor kravet til nøyaktighet er begrenset, men som til gjengjeld er billig, rask og effektiv. Siden dette ikke er en kvantiativ metode blir PAH- metabolittene uttrykt som pyren- fluorescensekvivalenter (PFE) beregnet fra en standard. I denne oppgaven analyseres gallevæske fra torsk (Gadus morhua), gapeflyndre (Hippoglossoides platessoides), hyse (Melanogrammus aeglefinus), sei (Pollachius virens) og uer (Sebastes marinus). Fluorescenssignalene var så lave at de kan regnes som bakgrunnsverdier. Denne hovedfagsoppgaven var en del av et større prosjekt iverksatt av Statoil. For å kunne avgjøre om en økning av petroleumsaktiviteten i Barentshavet vil gi effekt på miljøet foretok Statoil en grunnlagsundersøkelse med fokus på biologiske effekter på fisk fra Snøhvitområdet. Biomarkører er parametere i organismer, som benyttes som indikator på eksponering av miljøgifter. I dette prosjektet ble de valgt etter anvendeligheten til å overvåke effekten av oljerelatert eksponering (spesielt PAH) hos fisk. Torsk og lodde (Mallotus villosus) ble valgt som indikatorarter. Under to tokt i Barentshavet i september 2001 og april 2002 ble biologiske prøver av henholdsvis torsk og lodde samlet inn. Det ble bekreftet at torsk og lodde fra det sørvestlige Barentshavet ikke var eksponert for polyaromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) eller metaller. Data og materiale fra de to toktene vil kunne bli benyttet til å dokumentere tilstanden på fisk fra Snøhvit før industriell aktivitet finner sted, og fungere som et bakgrunnsmateriale til fremtidige undersøkelser. |
|---|