Temperaturforsøk med juvenile sporofytter av Saccharina latissima fra fire lokaliteter langs norskekysten - Toleranse og mulig økotypisk differensiering.
Siden 2002 har de vært registrert nedgang i bestanden av sukkertare (Saccharina latissima) langs store deler av den sørlige og vestlige delen av Norskekysten. Dette er områder der det tidligere var bevist etablerte bestander av arten, som etter nedgangen ble erstattet av hurtigvoksende trådalger. Fl...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2011
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/11607 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27560 |
| Summary: | Siden 2002 har de vært registrert nedgang i bestanden av sukkertare (Saccharina latissima) langs store deler av den sørlige og vestlige delen av Norskekysten. Dette er områder der det tidligere var bevist etablerte bestander av arten, som etter nedgangen ble erstattet av hurtigvoksende trådalger. Flere faktorer har vært foreslått som årsak til den observerte nedgangen. I den konkluderende rapporten fra ”Sukkertareprosjektet” (2008), ble en kombinasjon av økt tilførsel av næringssalter og økt avrenning fra land, foreslått som årsaken til at taren ikke reetablerer seg. Høy sjøtemperatur, muligens som en effekt av global oppvarming, har blitt fremsatt som den enkelfaktoren som har initiert sukkertaredød på flere lokaliteter, da sommertemperaturer over 19 ºC, over lengre tid har vist seg å være kritiske for taren. Sporofytter ble dyrket fra gametofyttkulturer opprettet for 4 forskjellige lokaliteter (Drøbak, Grimstad, Bergen og Tromsø), opp til en størrelse mellom 0,5 – 2 mm. Deretter ble det i forskjellige forsøk, målt overlevelse, vekst og sporofyttproduksjon ved temperaturer mellom 6 – 24 ºC under relativt konstante lys og næringsforhold. Overlevelse ble målt i tap av pigmentering i tallus og i basalt meristem. Vekst ble målt ved arealmåling og sporeproduksjon ble målt som antall sporofytter produsert pr. 1,2 cm³. Resultatene viste at ingen signifikant økotypisk differensiering kunne fastslås for øvre toleransegrense for temperatur. Det var derimot forskjellige optimumstemperaturer for vekst og sporofyttproduksjon, mellom bestandene. Bergens – og Tromsøbestandene viste signifikant høyere produksjon av sporofytter ved hhv 12 ºC – 6 ºC. Drøbakbestandene viste ingen signifikant forskjell i sporofyttproduksjon mellom 12 ºC – 6 ºC. Grimstadbestanden viste ingen signifikant forskjell mellom 6 – 12 ºC, eller 12 - 15 ºC, men 12 – 15 ºC var signifikant forskjellige. |
|---|