| Summary: | Grønland er et av få områder i Oslo indre by der lavinntektsgrupper fortsatt utgjør en stor del av befolkningen. De siste tiårene har imidlertid Grønland vært i en gentrifiseringsprosess, der befolkningssammensetning, næring og kultur har vært i stor endring. I denne kvalitative fellesskapspsykologiske oppgaven har vi derfor undersøkt hvordan innbyggere på Grønland erfarer og forstår sosiale og fysiske implikasjoner av gentrifiseringen av området. Vi har intervjuet 18 innbyggere på Grønland, samt hatt uformelle samtaler og deltakende observasjon i offentlige rom og under arrangementer. Vi har benyttet refleksiv tematisk analyse og konstruert fire hovedtemaer: 1) Tap av fellesskap, 2) Skitne kvaliteter, 3) Innbyggerne i en avmaktsposisjon og 4) Det nye Grønland blir ikke for oss. Det var enighet blant deltakerne om at gentrifiseringen svekket sosiale fellesskap (tema 1). Noen forstod gentrifiseringen som en mulighet til økt trygghet, samtidig som andre opplevde at den truet områdets inkluderende og upolerte karakter (tema 2). Deltakerne følte seg maktesløse overfor gentrifiseringen (tema 3) og fryktet at Grønland i fremtiden ikke ville være for dem (tema 4). Vi diskuterer funnene i lys av stedstilknytningsteori og sosial representasjonsteori, begge med en sosialkonstruksjonistisk tilnærming. Gentrifiseringen ble forstått som en trussel mot det siste inkluderende området i den indre byen, ved at egenskapene ved Grønland som deltakerne var tilknyttet gikk tapt. Gentrifiseringen representerte også en prosess der innbyggerne mistet makt over utviklingen av området til fordel for mer profittorienterte aktører. Vi problematiserer gentrifiseringen som en udemokratisk prosess og argumenterer for en bypolitikk som ivaretar eksisterende fellesskap og legitimerer innbyggernes kunnskap.
|
|---|