Økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge

Målet med dette 4-årige prosjektet er å fremskaffe kunnskap om forhold som påvirker sikkerhet og kvalitet i dyrking av grovfôr og lokal produksjon av konsentrerte fôrmidler under økologiske driftsbetingelser i Nord-Norge. Prosjektet består av to deler: En serie med tre fôringsforsøk med melkeku, og...

Full description

Bibliographic Details
Format: Text
Language:English
Subjects:
Online Access:https://orgprints.org/id/eprint/6556/
Description
Summary:Målet med dette 4-årige prosjektet er å fremskaffe kunnskap om forhold som påvirker sikkerhet og kvalitet i dyrking av grovfôr og lokal produksjon av konsentrerte fôrmidler under økologiske driftsbetingelser i Nord-Norge. Prosjektet består av to deler: En serie med tre fôringsforsøk med melkeku, og et feltforsøk med ulike dyrkingsregimer for eng. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Bodin gård som er under omlegging til økologisk drift. Fôringsforsøkene i delprosjekt 1 innebærer 4 grupper à 8 melkekyr. Det brukes to forskjellige kraftfôrnivå som tilsvarer ca 40 og henholdsvis 10% av kuenes totale energibehov. Kraftfôret dyrkes på Bodin gård. Grovfôr tildeles ad libitum. Forsøksfôret varier fra år til år. Vinteren 2003/2004 sammenlignes krossensilert og tørket bygg. Effekten av ulike slåttetidspunkt undersøkes i 2004/2005, og marine proteinkilder blir tema for fôringsforsøket i 2005/2006. I delprosjekt 2 sammenliknes effekten av 4 økologiske artsblandinger og 2 slåttetidspunkter for eng sammenlignes. Det anlegges to felt, ett på Vågønes og ett på Holt. Hovedutfordringen i økologisk melkeproduksjon vil bli å kunne tilby dyra en fôrrasjon med tilstrekkelig høyt innhold av energi og protein, slik at dyra beholder god helse og fruktbarhet, og gir en akseptabel ytelse. På kort sikt må dette gjøres ved å øke kunnskapen om virkningen av kraftfôrnivå og bruk av eventuelle alternative protein- og energikilder i kombinasjon med surfôr av arter som er tilpasset og anbefales for nordnorske vekstforhold. På noe lengre sikt må det framskaffes kunnskap om bruk også av andre grasarter og andre høsteregimer enn de som tradisjonelt brukes i dag. Den store variasjonen i klima og geografi i Nord-Norge gjør at utprøving av slike blandinger må gjennomføres i hele landsdelen, fordi modeller som er vel egnet i et område ikke nødvendigvis er like egnet i andre.