Assessing the influence of relative sea level rise on carbon storage and sedimentation dynamics in an arctic salt marsh

Basert på fremtidige prognoser, kan den høyeste prosjekterte havnivåstigningen, som er RCP8.5, nå ~6 mm/år innen 2100 (Simpson et al., 2015). Norge opplever fortsatt landheving på grunn av glasial isostasi, men i kystområdene er landhevingen lavere siden disse områdene hadde mindre isdekke, noe som...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Bratbakk, Adelaine Alexandra
Other Authors: Nixon, Chantel, Holthuis, Max
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2024
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3139983
Description
Summary:Basert på fremtidige prognoser, kan den høyeste prosjekterte havnivåstigningen, som er RCP8.5, nå ~6 mm/år innen 2100 (Simpson et al., 2015). Norge opplever fortsatt landheving på grunn av glasial isostasi, men i kystområdene er landhevingen lavere siden disse områdene hadde mindre isdekke, noe som igjen gjør at havnivåstigningen har større innvirkning på disse områdene i Norge (Framtidig havnivå langs Norskekysten, 2024). Denne oppgaven har som mål å fylle kunnskapshull om arktiske saltmyrer. Det primære målet med oppgaven er å se på hvilke prosesser som driver endringer i organisk materiale i sedimentene i arktiske saltmyrer, og hvordan disse endringene påvirker saltmyrene sin motstandsdyktighet på grunn av havnivåstigningen, samtidig som å se på hvordan havnivåstigningen vil påvirke karbonlagringen og sedimentasjonsrater i en liten arktisk saltmyr nær Kongsfjorden, Norge. Kjerner samlet fra Kongsfjorden saltmyr er analysert for δ13C, C/N, kornstørrelse, totalt organisk karbon (TOC), og glødetapsanalyse (LOI) for å se på sediment akkumuleringen og avsetningen av organisk materiale over tid. Sedimentkjernene illustrerer endringer, men de reflekterer ikke den havnivåstigningen vi opplever nå. Imidlertid indikerer de at saltmyren har gjennomgått en lignende forandring tidligere som den vi opplever med havnivåstigning nå. Med havnivåstigning forventes det en økning i akkumulering av organisk materiale. Sedimentasjons- og karbonakkumuleringsratene indikerer en lav akkumulerings rate, men tar ikke hensyn til andre faktorer som kan påvirke akkumuleringen av organisk materiale. I kjernene kan vi tydelig se høye verdier av organisk materiale i den øverste delen av kjernene, noe som indikerer gode forhold for akkumulering, sekvestrering og bevaring av organisk materiale. Sammen med δ13C, C/N, TOC, LOI, og kornstørrelse ser kjernene ut til å ha motstått endringer i miljø, forårsaket av enten havnivå, stormflo, endringer i tidevannsregimet og havis, noe som gjør dem verdifulle som motstandsdyktige kystøkosystem mot ...