Glow and know – Evaluating the Potential of Spectral Bioluminescence as a Tool for Zooplankton Identification in situ

Mange arter forsvinner i det stille, men dette er i ferd med å bli en av de største truslene vi står overfor i dag. For å begrense tapet av biologisk mangfold er det viktig å overvåke og forstå artene som lever i de ulike økosystemene. Dyreplankton er en divers gruppe organismer som finnes over hele...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Førde, Hedda
Other Authors: Grant, Stephen, Majaneva, Sanna, Viljanen, Martta, Johnsen, Geir
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2024
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3137907
Description
Summary:Mange arter forsvinner i det stille, men dette er i ferd med å bli en av de største truslene vi står overfor i dag. For å begrense tapet av biologisk mangfold er det viktig å overvåke og forstå artene som lever i de ulike økosystemene. Dyreplankton er en divers gruppe organismer som finnes over hele kloden. De er bindeleddet mellom planteplankton, og de høyere konsumentene. Denne gruppen er derfor sentral for å forstå biologisk mangfold, populasjonsendringer og økosystemfunksjonalitet. Metodene som brukes for å overvåke dyreplankton i dag kan imidlertid være upresise og langsomme. Dermed er effektive metoder avgjørende for å bevare biodiversitet. Bioluminescens finnes i alle verdenshavene i ulike grupper dyreplankton. Tidligere forskning har vist at mye kan bli lært om økologien til en art ved å forstå deres bioluminescens. Det har også blitt antydet at bioluminescens kan ha taxa-spesifikke egenskaper, men det er usikkert til hvilken grad det kan brukes som et verktøy. Målet med denne studien er å vurdere om dyreplanktonets emitterte lysspekter (spektrale bioluminescens), det vil si fargen på lyset, kan brukes til in situ-identifikasjon av taxa. Individer til målingene ble funnet med planktonhåv og diverse håndholdte håver, under polarnatt i Kongsfjorden, Svalbard, og ulike steder og årstider i Trondheimsfjorden, Midt-Norge. Variasjonen i spektral bioluminescens mellom, og innen, arter ble analysert, hvor taxa, måned, sted og stimulusmetode ble sammenlignet. Levende dyr ble stimulert, enten mekanisk, ved hjelp av lys eller osmotisk stress. Lyset ble umiddelbart målt med et spektrometer. Bølgetoppen (λmax) og full båndbredde ved halv intensitet (FWHM) samt formen på lysspektrene ble sammenlignet. Individer ble morfologisk og molekylært artsbestemt til lavest mulig taksonomisk nivå. Totalt ble det utført målinger på 270 individer, som tilhørte 21 ulike taksa, klassifisert til 10 arter, fem slekter, tre ordener, én klasse, én fylum, og noen eksemplarer i samlebetegnelsen Coelenterata (Cnidaria og Ctenophora). ...