| Summary: | Flere kvinner kom inn i arbeidslivet mot slutten av 1800-tallet. Det var flere kvinner som fikk arbeid og dermed egen inntekt. På 1800-tallet var de fleste kvinner avhengige av mannens inntekt. De som ikke var gifte, eller som var enker, måtte skaffe seg levebrød selv. Hvilke muligheter hadde disse kvinnene? Og var det noen gifte kvinner som hadde inntekt selv? I denne oppgaven er det fokus på kvinners inngang i arbeidslivet i Mo i Rana. Her sammenliknes to folketellinger, en fra 1865 og en fra 1900. Ved å sammenlikne disse folketellingene i lys av relevant lokal- og nasjonal litteratur, kan man få svar på spørsmål om kvinners arbeidsmuligheter i denne perioden. Tjenestepiker var den mest vanlige arbeidsplassen for kvinner på 1800-tallet, men det var også andre yrker som var fremtreende. I Rana hadde man blant annet mulighet til å arbeide på hotell, med undervisning eller utsalg i 1900. Disse mulighetene var ikke til stede i 1865. Several women entered the workforce towards the end of the 19th century. More women were gaining employment and thus their own income. In the 1800s, most women relied on their husband`s income. Those who were not married, or were widows, had to support themselves. What opportunities did these women have? And was there any married woman who had their own income? In this task, the focus is on women`s entery into the workforce in Mo I Rana. Two censuses are compared, one from 1865 and one from 1900. By comparing these censuses in light of relevant local and national literature, one can find answers to questions about women`s job opportunities during this period. Domestic service was the most common workplace for woman in the 1800s, but there were also other prominent professions. In Rana there was the opportunity to work in a hotel, teaching kids or doing retail work to name some in 1900. These opportunities were not available in 1865.
|
|---|