Forankring og nyorientering i et sjøsamisk lokalsamfunn: En intergenerasjonell studie med perspektiv på lokal kunnskap og identitet

Sjøsamene som urfolk og norsk minoritet har vært lite beskrevet og kjent i vår nasjonale historie, også fra forskningshold. I denne studien møter du tre generasjoner fra et sjøsamisk lokalsamfunn som forteller sine historier i et tidsspenn fra 1940 til 2019. Gjennom narrative intervju undersøker jeg...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Pedersen, Inger
Other Authors: Ursin, Marit, Kaarhus, Randi
Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
Language:English
Published: NTNU 2024
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3135177
Description
Summary:Sjøsamene som urfolk og norsk minoritet har vært lite beskrevet og kjent i vår nasjonale historie, også fra forskningshold. I denne studien møter du tre generasjoner fra et sjøsamisk lokalsamfunn som forteller sine historier i et tidsspenn fra 1940 til 2019. Gjennom narrative intervju undersøker jeg hvordan ungdom, foreldre og besteforeldre i åtte familier opplever sine liv med søkelys på den erfaringen som skapes gjennom lokal kunnskap, og hvordan både overføring og brudd av lokal kunnskap former generasjonsrelasjoner og identitet. Aksen i studien handler om lokal kunnskap, og hvordan denne kunnskapen er flettet inn i sjøsamers liv og skaper meningsfulle møter og relasjoner. I disse møtene, enten det er ute i landskapet eller ved sybordet, finnes læremestre som bringer videre sin kunnskap og unge som lærer og utvikler mestring og styrke i sin sjøsamiske identitet. Identitet knyttet til praksis og til steder er blitt en rød tråd i avhandlingen. Historiene til deltakerne har gitt meg mulighet til å utforske, å forstå og å følge deler av levd liv over tre generasjoner. Studien viser hvordan et brudd i deltakernes kjennskap til og kunnskap om samisk språk utfolder seg over tre generasjoner, og hvilke konsekvenser det oppleves å ha. Mens den eldste generasjonen har dette som morsmål, blir språkarven i liten grad videreført til foreldregenerasjonen som en konkvens av fornorskningspolitikken. Dagens unge ønsker gjerne å kunne ta del i språkarven, noe som igjen er krevende siden foreldregenerasjonen ofte ikke behersker språket. Videre viser studien at relasjonene innad i familien som oppstår i og ved besteforeldrenes hjemsted ved fjorden anses som betydningsfulle for alle generasjonene. Dette til tross for at deres aktiviteter i landskapet endres over tid, fra å være et viktig levebrød til å utgjøre en fritidsarena. Fortellingene viser hvordan deltakelse i, og overføring av lokal kunnskap kan styrke mennesker i et livsløp gjennom å skape mening og tilhørighet, og dermed være en viktig komponent i identitetsarbeid. ...