Klimatilpasning i Longyearbyen: Erfaringer og overføringsverdi til fastlandet for et sikkert samfunn

Klimatilpasning er et essensielt arbeid for å kunne takle utfordringene klimaendringene vil utsette dagens samfunn for. Det er dermed svært nødvendig for å sikre samfunnssikkerheten og opprettholde beredskapsevnen i norske lokalsamfunn. Longyearbyen ble identifisert som en god kandidat som casestudi...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Andreassen, Stina Marie H., Røisgård, Håvard Ø.
Other Authors: Antonsen, Stian
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: NTNU 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3102838
Description
Summary:Klimatilpasning er et essensielt arbeid for å kunne takle utfordringene klimaendringene vil utsette dagens samfunn for. Det er dermed svært nødvendig for å sikre samfunnssikkerheten og opprettholde beredskapsevnen i norske lokalsamfunn. Longyearbyen ble identifisert som en god kandidat som casestudie grunnet aktørenes kompetanse, ressurser og insentiv til godt klimatilpasningsarbeid. Ved hjelp av caset og åtte semi-strukturerte intervju med totalt ni informanter ønsker denne oppgaven å svare på hvordan den lokale myndigheten i Longyearbyen jobber med klimatilpasning og hvordan erfaringer kan utnyttes for å styrke klimatilpasningen på fastlandet i fremtiden. Intervjuene ga innsikt i hvilke områder den lokale myndigheten gjorde det bra og hvor de møter utfordringer. Det nevnes blant annet hvordan skredproblematikken har blitt tatt kraftig tak i, og ettersom endring i klima vil gjøre at dagens situasjon endres er det potensiale for å lykkes i arbeider med klimatilpasning. På den andre siden nevnes utfordringer som mangel på ressurser og kompetanse, og tildels høy usikkerhet som hinder for proaktivt arbeid med klimatilpasning. Gjennom casestudien av Longyearbyen og resultatet fra intervjuene ble det identifisert at klimatilpasning hadde en uklar plass i beredskapsarbeidet. En av utfordringene i Longyearbyen var dissonansen mellom kortsiktig beredskap mot naturfarer og den langsiktige tidshorisonten for klimaendringer og påfølgende endring i klimarisiko. Denne uforeneligheten skyldtes usikkerhet og manglende retningslinjer for hvordan man skulle håndtere usikkerheten i beredskap- og klimatilpasningsarbeidet i den lokale myndigheten og tilsvarende norske kommuner på fastlandet. Det manglet felles planleggingsrammer for å tilnærme seg klimatilpasning i samsvar med eksisterende regelverk og systemer. Usikkerheten krever en langsiktig tilnærming, men denne er vanskelig å kombinere med de kortsiktige plan- og vurderingsprosessene som eksisterer i dagens strukturer. Hvorfor dette er en utfording kan samsvare med hvordan ...