Impact of diet formulation on gill health status of Atlantic Salmon (Salmo salar) infected by Amoebic Gill Disease (AGD)

Akvakultur er den raskest voksende matsektoren i verden og er også et av de største løftene om en bærekraftig matkilde som er i stand til å støtte den stadig økende verdensbefolkningen. Fra et helseledelsessynspunkt er imidlertid den raske veksten i denne sektoren av stor bekymring. Intensiveringen...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Galluzzi Polesi, Paola
Other Authors: Erik Olsen, Rolf, Forberg, Torunn
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3093933
Description
Summary:Akvakultur er den raskest voksende matsektoren i verden og er også et av de største løftene om en bærekraftig matkilde som er i stand til å støtte den stadig økende verdensbefolkningen. Fra et helseledelsessynspunkt er imidlertid den raske veksten i denne sektoren av stor bekymring. Intensiveringen av akvakulturproduksjonen resulterer i systemer med høyere tettheter, og skaper det perfekte miljøet for sykdommer å spre seg. Et aktuelt eksempel er den økende forekomsten av amøbe-gjellesykdommen (AGD) i atlantisk laks (Salmo Salar) akvakulturnæringen og dens negative virkninger, som økte produksjonskostnader, lavere vekst og høyere dødelighet. AGD, forårsaket av parasitten Neoparamoeba perurans, har ofte blitt behandlet med hydrogenperoksid eller ferskvannsbad, men ingen forebyggende tiltak er på plass. Ikke desto mindre har forskjellige studier vist lovende resultater ved bruk av funksjonelt fôr som et forebyggende tiltak mot mange sykdommer, inkludert AGD. Målet med denne studien er å teste to diettformuleringer (kontroll og funksjonelt fôr) og sammenligne den generelle gjellehelsen og responsen til ti ulike gener relatert til immun- og pro-inflammatoriske prosesser i uinfisert og AGD-infisert atlantisk laks. Resultatene som ble oppnådd viste en signifikant forskjell i fire av genene, som besto av en oppregulering av cathelicidin 2, mucin 18 og tumornekrosefaktor α-3, og en nedregulering av interleukin 4-13a i den infiserte gruppen, sammenlignet med uinfisert gruppe. Videre viste ekspresjonen av cathelicidin 2 og mucin 18 oppmuntrende resultater for å støtte hypotesen om at det funksjonelle fôret gir en beskyttende effekt mot sykdommen, ved å bedre regulere vertens inflammatoriske respons. Resultatene som ble oppnådd ga imidlertid ikke nok bevis til å fullt ut validere det funksjonelle kostholdet som en vellykket forebyggende metode mot AGD. Det er derfor behov for ytterligere forskning for å gi mer kunnskap om bruken av funksjonelle ingredienser og deres rolle i å bekjempe AGD-utbrudd i havbruksnæringen. ...