Av folkets interesse eller av egeninteresse?

Sammendrag «Den fjerde statsmakt» er et begrep som ofte brukes når omtaler media. Mediene har stor betydning for hvilke saker politikere prioriterer, hvilke saker folket bryr seg om. Media kan avsette politikere, og de kan skape engasjement for noe en ikke visste at en brydde seg om. Det er velkjent...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Berthelsen, Even
Other Authors: Rye, Lise
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: NTNU 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3072530
Description
Summary:Sammendrag «Den fjerde statsmakt» er et begrep som ofte brukes når omtaler media. Mediene har stor betydning for hvilke saker politikere prioriterer, hvilke saker folket bryr seg om. Media kan avsette politikere, og de kan skape engasjement for noe en ikke visste at en brydde seg om. Det er velkjent faktum at mediene i Norge nyter svært høy tillit. Som publikum ønsker man som regel at flest mulig kommer i tale, og at dekningen er mest mulig nøytral og objektiv. Men hva skjer når denne makten brukes til å fremme et konkret politisk standpunkt? Når mediene ønsker at du stemmer det de mener er riktig? I denne bacheloroppgaven gjennomførte jeg en innholdsanalyse av EU-dekningen i 1994 til det største mediehuset i de fem regionene i Norge – Aftenposten på Østlandet, Fædrelandsvennen på Sørlandet, Bergens Tidende på Vestlandet, Adresseavisen i Midt-Norge og Nordlys i Nord-Norge. Alle avisene jeg tar for meg hadde i forkant av EU-valgkampen tatt standpunkt i folkeavstemningen, det vil si om de støttet et EU-medlemskap eller ikke. Jeg ønsket å se om det var en sammenheng mellom uttalt EU-standpunkt og hvilke typer saker som fikk mest spalteplass i de respektive avisene, samt om det kunne ha en innvirkning på hva folket i de aktuelle regionene stemte 28. november 1994. Resultatene mine viser at mediepåvirkning i EU-valgkampen var reell, og at folk som var i tvil om sitt eget standpunkt før valgkampen satte i gang, oftere endte med å stemme «ja» enn «nei». Unntaket var i Nord-Norge, hvor folket var svært EU-skeptiske. Men mediepåvirkningen var ikke så signifikant at den klarte å endre valgresultatet. Meningsmålinger fra før man kan anta at mediepåvirkning virkelig hadde kraft viste at flertallet i folket ikke ønsket medlemskap, og det ble også resultatet til slutt. Det som er interessant er at avisene som hadde et uttalt EU-positivt standpunkt, likevel hadde en jevn fordeling av hvilke typer saker som kom på trykk. Den eneste avisen som hadde et EU-negativt standpunkt holdt derimot ord og hadde en overvekt av nettopp ...