Geistlighetens rolle i trolldomsprosessene: En revurdering med fokus på Finnmark.
Geistligheten i Norge deltok hovedsakelig som pådrivere i de historiske trolldomsprosessene på 1600-tallet. Historikere har tradisjonelt tolket denne deltagelsen som et uttrykk for den moralske ensrettingskampanjen og innføringen av den lærde demonologien i samfunnelitens tankegods. Basert på denne...
| Published in: | Historisk tidsskrift |
|---|---|
| Main Author: | |
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
Universitetsforlaget
2022
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/3054412 https://doi.org/10.18261/ht.101.2.3 |
| Summary: | Geistligheten i Norge deltok hovedsakelig som pådrivere i de historiske trolldomsprosessene på 1600-tallet. Historikere har tradisjonelt tolket denne deltagelsen som et uttrykk for den moralske ensrettingskampanjen og innføringen av den lærde demonologien i samfunnelitens tankegods. Basert på denne forståelsen har geistlighetens deltagelse i trolldomsprosessene blitt sett på som et uttrykk for statens styrkede posisjon og inngripen i lokalsamfunnene. De siste tiårene har internasjonal forskning vist at det finnes et nyanseringspotensial hva gjelder geistlighetens deltagelse i prosessene, hvor den lokale konteksten framheves i større grad. Denne artikkelen tar utgangspunkt i internasjonal forskning og viser hvordan prester, eksemplifisert ved sogneprest Hans Pedersen Bang i Vardø prestegjeld, kunne være både pådrivere og ha en praksis som var normativt avvikende og stoppet trolldomsprosesser fra å begynne. Artikkelen argumenterer for at geistlighetens funksjon i skjæringspunktet mellom stat og lokalsamfunn bør inkluderes i større grad i framtidige studier. En slik nyansering vil framheve ulike aspekter ved geistlighetens involvering i de historiske trolldomsprosessene. publishedVersion |
|---|