Geistlighetens rolle i trolldomsprosessene: En revurdering med fokus på Finnmark.

Geistligheten i Norge deltok hovedsakelig som pådrivere i de historiske trolldomsprosessene på 1600-tallet. Historikere har tradisjonelt tolket denne deltagelsen som et uttrykk for den moralske ensrettingskampanjen og innføringen av den lærde demonologien i samfunnelitens tankegods. Basert på denne...

Full description

Bibliographic Details
Published in:Historisk tidsskrift
Main Author: Sørlie, Haakon Hegsvold
Format: Article in Journal/Newspaper
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetsforlaget 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3054412
https://doi.org/10.18261/ht.101.2.3
Description
Summary:Geistligheten i Norge deltok hovedsakelig som pådrivere i de historiske trolldomsprosessene på 1600-tallet. Historikere har tradisjonelt tolket denne deltagelsen som et uttrykk for den moralske ensrettingskampanjen og innføringen av den lærde demonologien i samfunnelitens tankegods. Basert på denne forståelsen har geistlighetens deltagelse i trolldomsprosessene blitt sett på som et uttrykk for statens styrkede posisjon og inngripen i lokalsamfunnene. De siste tiårene har internasjonal forskning vist at det finnes et nyanseringspotensial hva gjelder geistlighetens deltagelse i prosessene, hvor den lokale konteksten framheves i større grad. Denne artikkelen tar utgangspunkt i internasjonal forskning og viser hvordan prester, eksemplifisert ved sogneprest Hans Pedersen Bang i Vardø prestegjeld, kunne være både pådrivere og ha en praksis som var normativt avvikende og stoppet trolldomsprosesser fra å begynne. Artikkelen argumenterer for at geistlighetens funksjon i skjæringspunktet mellom stat og lokalsamfunn bør inkluderes i større grad i framtidige studier. En slik nyansering vil framheve ulike aspekter ved geistlighetens involvering i de historiske trolldomsprosessene. publishedVersion