The EU in a Changing Arctic - The development of the EU's Arctic role

Denne avhandlingen en longitudinell casestudie, som har som mål å undersøke og forklare utviklingen og endringen av EU som aktør i Arktis siden nordområdene gjorde inntreden på den globale og europeiske politiske agendaen i årene 2007/2008. For å forklare utviklingsen til EUs rolle i regionen, tar d...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Nielsen, Jens Isak Hultgren
Other Authors: Etzold, Tobias
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3047584
Description
Summary:Denne avhandlingen en longitudinell casestudie, som har som mål å undersøke og forklare utviklingen og endringen av EU som aktør i Arktis siden nordområdene gjorde inntreden på den globale og europeiske politiske agendaen i årene 2007/2008. For å forklare utviklingsen til EUs rolle i regionen, tar denne studien i bruk den prosessorienterte aktørtilnærmingen utviklet av Bretherton og Vogler – og undersøker EUs engasjement i langs dimensjonene mulighet, tilstedeværelse og kapasitet. Dermed blir EUs utvikling som en arktisk aktør undersøkt og forklart i lys av: 1) den politiske mulighetsstrukturen den har måttet navigere i søken etter sin arktiske rolle, 2) de mange dimensjonene ved dens omfattende og utviklede regionale tilstedeværelse, og 3) EUs kapasitet i politikkutforming til å kapitalisere på muligheter og tilstedeværelse, og utforme konkrete målsetninger og narrativer for sitt engasjement. EUs arktiske politikkutforming vurderes utifra en sekvensiell analyse av de fire versjonene av EUs Arktispolitikk – fra 2008, 2012, 2016 og 2021. Funnene i studien viser at EUs utvikling som en arktisk aktør har vært langsom, inkrementell og ikke-lineær – muliggjort av en omfattende regional tilstedeværelse som en kilde til strukturell makt, men betydelig begrenset av mulighetsstrukturene i det arktiske regionale systemet. Gjennom et komplekst samspill mellom EUs politikkutforming og den arktiske mulighetsstrukturen har utviklingsbanen til EU som en arktisk aktør vist både positive og negative utviklingstrekk når det gjelder omfang, dybde, ambisjoner og narrativ. Studien konkluderer at EU så langt har utviklet en arktisk rolle som er relativt fragmentert, og dens 'aktørskap' har i stor grad blitt utøvd innenfor funksjonelle og saksspesifikke nisjer. Samtidig gjør potensielle endringer i den arktiske mulighetsstrukturen i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina, samt en synlig ny tilnærming i EUs politikkutforming overfor Arktis siden 2021, at viktige endringer kan være i emning. This thesis is a longitudinal case ...