Use of different imaging systems for ROV-based mapping of complex benthic habitats

Denne studien bruker mini-ROV-er, små fjernstyrte kjøretøyer som bærer kameraer med forskjellige egenskaper som undervanns hyperspektral avbildning (UHI) og høy-definisjon (HD) rød, grønn og blå (RGB) kameraer for å kartlegge bunnhabitater med bløte sedimenter og berggrunn. Karihavet på Nordmøre er...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Nevstad, Malin Bø
Other Authors: Johnsen, Geir, Bakken, Torkild, Larsen, Martin Kvisvik, Mogstad, Aksel Alstad
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3047578
Description
Summary:Denne studien bruker mini-ROV-er, små fjernstyrte kjøretøyer som bærer kameraer med forskjellige egenskaper som undervanns hyperspektral avbildning (UHI) og høy-definisjon (HD) rød, grønn og blå (RGB) kameraer for å kartlegge bunnhabitater med bløte sedimenter og berggrunn. Karihavet på Nordmøre er en naturtype som kallet poll. Disse karakteriseres som et saltvannsbasseng med avgrensede terskler ut mot åpne fjorder, som begrenser vannutveksling. Her kan det finnes arter med kaldtvannsutbredelse (<7 °C) bare funnet i tilsvarende poller langs norskekysten. Oppdagelsen av disse spesielle habitatene som finnes i Karihavet ble gjort av dykkere og er et eksempel på Citizen-science for kartlegging av artsobservasjoner langs norskekysten. Poller er en naturtype som har vært svært lite studert med hensyn til biologi. Det ble målt klare endring i miljøvariablene saltholdighet og temperatur på 25 meters dyp mot kaldere og tettere vann. På større dyp enn 20 meter endret artssammensetningen seg til å inkludere arter med kaldtvannsutbredelse. En slik art som forekom fra 24 meters dyp var høye forekomster av muslingen Chlamys islandica, et kamskjell som tidligere har vært mye trålt i Barentshavet. Biologisk mangfold og stor forekomst av filtrerende arter som dekker større områder fra 20-30 m dyp indikerer en ekstremt produktiv sone i Karihavet. Bruken av muliggjørende teknologi for å kartlegge havet kan gjøres over et stort spenn av skalaer i tid og rom. Observasjonspyramiden bruker lag med informasjon fra forskjellige plattformer for å systematisere havobservasjoner og trekke ut informasjon fra overlappende lag. I denne oppgaven blir observasjonspyramiden brukt for å hente ut biologisk informasjon ved sammenligning av forskjellige metoder som innsamlede prøver (fra dykkere) og forskjellige optiske metoder som RGB-ROV video analyse, undervanns hyperspektral avbildning (UHI) og undervannsfotogrammetri (UPG) i samme habitat. Nye modelleringsmetoder hentet fra RGB-kamera kalt undervannsfotogrammetri (UPG) har tidligere blitt ...