Simulating future alternatives for the mixed energy system in Longyearbyen with different scales of renewable energy installations

Det nåværende kraftvarmeverket for Longyearbyen, Svalbard er kullbasert, med et dieselbasert reservesystem. Grunnet klimakrisen har det imidlertid blitt vedtatt å stenge kullkraftverket og la dieselsystemet overta energiforsyningen i en overgangsperiode. I denne perioden skal fornybare energikilder...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Wennberg, Sondre Erik
Other Authors: Støvneng, Jon Andreas, Svendsen, Harald G.
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3041061
Description
Summary:Det nåværende kraftvarmeverket for Longyearbyen, Svalbard er kullbasert, med et dieselbasert reservesystem. Grunnet klimakrisen har det imidlertid blitt vedtatt å stenge kullkraftverket og la dieselsystemet overta energiforsyningen i en overgangsperiode. I denne perioden skal fornybare energikilder bli faset inn og etterhvert kunne både dekke byens behov på egen hånd, samt ha kapasitet nok til å fungere som et fossilfritt reservesystem for å sikre den kritisk viktige energisikkerheten til den avsidesliggende bosetningen. I denne oppgaven har vindhastighetsdata fra målestasjoner, data fra en global værmodell, tidsserier for byens energiforbruk, og andre datakilder blitt kombinert for å simulere mulige energisystemer for Longyearbyen. Ved å videreutvikle en python-pakke som lager og løser et lineært blandet heltallsprogram, ble ulike energisystemsammensetninger optimalisert med hensyn på drivstoff- og driftskostnader ved å benytte rullende horisonter og simuleringslengder på ett år. De ulike tilfellene inkluderte hovedsaklig, i tillegg til overgangsdieselsystemet, solceller, vindkraft, geotermiske varmepumper og et fullstendig hydrogensystem med elektrolyseapparat, komprimert lagring og brenselsceller. Simuleringen av dieseltilfellet ga CO2-utslipp på 35 tusen tonn per år, som er en reduksjon på 55% fra dagens kullkraftverksutslipp. De årlige kostnadene for å drive energisystemet, inkludert en CO2-avgift på 2 NOK per kg, ble 149 MNOK, som er 61% høyere enn dagens kullkraftverkskostnader. Ved å implementere hovedsaklig en solcelleinstallasjon på 25 MW, en vindkraftsinstallasjon på 31 MW, en geotermisk installasjon på 5.2 MW og en komprimert hydrogenlagringskapasitet på 107 900 kg for å supplere dieselsystemet, oppnådde simuleringen utslippskutt på 94% i forhold til nåværende kraftverk. De årlige kostnadene for dette tilfellet, inkludert investeringskostnader annualisert over forvented levetid for hver investering, var 92.5 MNOK, som er 38% lavere enn for dieseltilfellet og det samme som dagens kraftverkskostnader. ...