Nutrient (C, N and P) budgets of Hediste diversicolor (OF Müller, 1776) fed salmon smolt sludge

Norge er verdens største produsent av atlantisk laks (Salmo salar), med en årlig produksjon på omtrent 1.3 millioner tonn. Med matproduksjon på denne skalaen oppstår det store mengder med næringsforurensning i form av overforing og avføring. Da dette kan ha skadelige innvirkninger på akvatiske miljø...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Sæther, Håkon Olai Ellingsen
Other Authors: Reitan, Kjell Inge, Anglade, Inka, Malzahn, Arne, Hagemann, Andreas
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3033749
Description
Summary:Norge er verdens største produsent av atlantisk laks (Salmo salar), med en årlig produksjon på omtrent 1.3 millioner tonn. Med matproduksjon på denne skalaen oppstår det store mengder med næringsforurensning i form av overforing og avføring. Da dette kan ha skadelige innvirkninger på akvatiske miljøer, er det et miljømessig og økonomisk insentiv for resirkulering av disse næringsstoffene til verdifulle produkter. En foreslått løsning er integrert flertrofisk akvakultur (IMTA), hvor organismer fra lavere trofiske nivåer kultiveres med avfall fra hovedproduksjonen som fôrkilde. Den nereide børstemarken Hediste diversicolor utnytter slam fra lakseoppdrett som en fôrkilde, og er derfor en lovende kandidat for dette formålet. Denne oppgaven hadde som mål å undersøke bioremedieringspotensialet til H. diversicolor fôret på slam fra laksesmolt, ved å etablere individuelle næringsbudsjetter for de tre næringsstoffene karbon (C), nitrogen (N) og fosfor (P). Dette var basert på et foringsforsøk med søkelys på spiseaktivitet, næringsopptak, avføring og metabolisme på to ulike fôrnivåer, 5 og 40% av markens totale nitrogeninnhold. Oksygenkonsumet til børstemarken ble målt for å undersøke innvirkningen av fôrkonsentrasjon og foringsstatus på respirasjonsraten. Børstemarkene inntok en større mengde næring ved det høye fôringsnivået. Inntaksraten sank derimot med økende fôrtilgjengelighet, med 64 ± 20 og 22 ± 12% inntak av fôret i henholdsvis det lave og høye fôrnivået. En signifikant høyere opptaksrate ble observert i det høye fôrnivået (72-85%) enn i det lave (50-78%) for alle tre næringsstoffene, hvor opptaket var mest effektivt av N, og lavest av P. For det lave fôrnivået ble det funnet en signifikant forskjell mellom alle tre næringsstoffene, men ingen forskjell ble observert i det høye. Grunnet den lave inntaksraten var opptaket av den totale mengden næring tilsatt observert å være mye lavere. Det totale opptaket var høyere i det lave fôrnivået (28-53%) enn i det høye (16-21%). Den største produksjonen av avføringen ble ...