| Summary: | I havbruksnæringen i Norge er atlantisk laks (Salmo salar) en av de viktigste artene. Som en konsekvens av at laksen blir slaktet eller dør på andre måter (som for eksempel ved avlusing, håndtering osv.) blir det produsert store mengder restråstoff. I dag blir 93% av dette restråstoffet utnyttet, men for det meste bare til ulike typer dyrefôr eller biogassproduksjon. På tross av dette finnes det mange verdifulle komponenter man kan hente fra restråstoffet som for eksempel kollagen, andre proteiner, fiskeolje, fiskemel, peptider osv. Det første målet med denne oppgaven var å sammenligne to ulike metoder for å hente ut gelatin i restråstoff fra laks, basert på metodene som ble brukt av Fossen (2020) og Alvarez (2018). videre gikk målet ut på å finne ut hvilken metode som ga høyest gelatinutbytte, og samtidig sammenligne egenskapene til de ulike gelatinene. De to metodene brukte ulike tilnærminger for å hente ut gelatin; Alvarez (2018) brukte varmebehandling. Det gjorde ikke Fossen (2020). Det var også en forskjell i ekstraksjonstiden mellom de to metodene; 2 timer med metoden brukt av Alvarez (2018) og 12 timer med metoden brukt av Fossen (2020). Det andre målet med denne oppgaven var å lage en oversikt over forskjellige ekstraksjonsmetoder brukt til å ekstrahere gelatin fra forskjellige fiskearter. Resultatene i denne oppgaven viste at metoden brukt av Fossen (2020) hadde mye høyere gelatinutbytte enn metoden brukt av Alvarez (2018). Gelatinutbyttet etter å ha brukt samme metode som Fossen (2020) var 6,85% mot 0,46% etter å ha brukt samme metode som Alvarez (2018). Kollagenutbyttet basert på de frysetørkede ekstraktene var 80,8% med metoden brukt av Fossen (2020), og 38,0% med metoden brukt av Alvarez (2018). Aminosyresammensetningen til det ekstraherte gelatinet viste at metoden brukt av Fossen (2020) gav et utbytte på nesten dobbelt så mye i forhold til metoden brukt av Alvarez (2018). Gel-elektroforesen (SDS-PAGE) viste høyere grad av nedbryting i prøvene basert på metoden brukt av ...
|
|---|