Holocen strandforskyvning i Lødingen kommune

På sørsiden av Hinnøya er det tidligere ikke blitt utført arbeid for å analysere strandforskyvning siden deglasiasjonen. I Lødingen kommune ble to basseng boret og analysert for å undersøke hvorvidt tidligere etablerte isobaser for Tapes-transgresjonen i midt-holocen stemmer med data fra isolasjonsb...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Buran, Martin
Other Authors: Romundset, Anders
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3024789
Description
Summary:På sørsiden av Hinnøya er det tidligere ikke blitt utført arbeid for å analysere strandforskyvning siden deglasiasjonen. I Lødingen kommune ble to basseng boret og analysert for å undersøke hvorvidt tidligere etablerte isobaser for Tapes-transgresjonen i midt-holocen stemmer med data fra isolasjonsbasseng. Samtidig som makrofossiler, multi- sensor core-logging, røntgenfotografi, radiokarbondateringer, pollendata og litologisk beskrivelse ble brukt for å tolke kjernene, ble også nærliggende hevede strandlinjer brukt for å presisere Tapes-transgresjonens maksimale utbredelse. Begge bassengene, som representerer ulike likevektslinjer for strandforskyvning (isobase), presenterer data som viser at Tapes-transgresjonen nådde ~5 meter over tidligere rekonstruksjoner. Dette ble tolket gjennom bassengenes stratigrafi, hvor overgangene mellom lakustrine og marine forhold beskrives av bl.a. makrofossiler, litologi og organisk innhold. Dateringer viser at Øvrevatnet (24,7 moh.) ble isolert to ganger, innledningsvis ~9240 år før nåtid (cal a BP) og fra Tapes-transgresjonen ~8200 cal a BP. Ingresjonen av Øvrevatnet tok sted ~9100 cal a BP. Langvatnet (19,4 moh.), lokalisert ~25 km lengre i retning vest-sørvest ble isolert to ganger, innledningsvis ~9550 cal a BP og av Tapes-transgresjonen ~6500 cal a BP. Ingresjonen for Langvatnet ble erodert bort og resedimentert av Storegga-tsunamien. Nærliggende hevede strandlinjer kunne presisere Tapes-transgresjonen ved Øvrevatnet til å nå 24,5-25,0 moh., mens fraværet av gode strandlinjer, samt erosjon av ingresjonskontakten, gjorde at ingen ytterligere presisjon av Tapes-transgresjonen kunne foretas for Langvatnet. Uansett kan en Tapes-transgresjon-maksimum settes til minst 21,2 moh. Sammenlagt presenterer data fra dette arbeidet at tidligere litteraturs Tapes-isobaser for Hinnøya må justeres vestover omtrent 20 km. Dataen foreslår også at en viss amplitude for Tapes-transgresjonen rundt Øvrevatnet anerkjennes (minst 1,5 meter), og at de rundt Langvatnet anerkjennes en ...