Effects of Experimental Winter Warming on Trade-offs Between Growth and Reproduction in High Arctic shrubs

Arktis varmes fortere enn det globale gjennomsnittet, og frekvensen av ekstremvær om vinteren øker. Bakkeis og tine-fryse episoder er to mulige utfall av ekstreme varmeperioder på vinteren og vinterregn. Disse kan dekke vegetasjonen i bakkeis eller eksponere vegetasjonen for svært lave temperaturer...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Helløy, Iselin
Other Authors: Hansen, Brage Bremset, Le Moullec, Mathilde
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3004410
Description
Summary:Arktis varmes fortere enn det globale gjennomsnittet, og frekvensen av ekstremvær om vinteren øker. Bakkeis og tine-fryse episoder er to mulige utfall av ekstreme varmeperioder på vinteren og vinterregn. Disse kan dekke vegetasjonen i bakkeis eller eksponere vegetasjonen for svært lave temperaturer grunnet smelting av det isolerende snødekket. Basert på et ‘common garden’ eksperiment i det høyarktiske Svalbard undersøkte jeg og sammenlignet påvirkninger av bakkeis og tine-fryse episoder på vegetative og reproduktive variabler i Salix polaris og Cassiope tetragona, samt tildeling av ressurser mellom disse variablene. I S. polaris testet jeg også responsen av tine-fryse episoder. Bakkeis dannet av vinterregn var simulert ved å dekke vegetasjonen med is, mens elektriske ovner var brukt for å simulere tine-fryse episoder. Resultatene mine viser at bakkeis øker lengden på årlig skuddvekst til en viss grad i forhold til kontrollplantene. Disse i motsetning gikk ned i vekst etter de ble transplantert til hagen. I tillegg gikk antall blomster ned i forbindelse med bakkeis, selv om is ikke påvirker en annen proxy på reproduksjon. I C. tetragona, forårsaket bakkeis en sterk nedgang i overlevelse av skudd, deriblant også unge skudd og forsøk på kompenserende vekst. I S. polaris økte lengden på årlig skuddvekst mer etter Tine-fryse episoder enn bakkeis. Antall blomster gikk også enda mer ned. Selv med disse innflytelsene på individuelle variabler, fant jeg ingen bevis på at bakkeis og tine-fryseperioder har endret tildelingen av ressurser mellom skuddvekst og blomsternummer i S. polaris eller mellom andel levende skudd og blomsternummer i C. tetragona. I henhold til disse eksperimentelle resultatene, kan det virke som om S. polaris vil bli mindre påvirket av en fremtid med mer vinterregn i forhold til C. tetragona. En grunn til denne forskjellen kan være deres ulike livshistorietrekk og vekstform. For eksempel gror S. polaris for det meste under moselaget, mens C. tetragona eksponerer større deler av biomassen sin over ...