Public Apologies - What do they mean? A critical analysis of apologies as a phenomenon in the context of Aboriginal Australians and the Sámi people of Norway

I løpet av de siste tiårene har det vært en drastisk økning i offentlige unnskyldninger fra statsoverhoder eller stortingsrepresentanter (MacLachlan, 2010, s. 373). I kjølvannet av dette har forskere kritisert unnskyldninger og stilt spørsmål ved deres sanne mening og hensikt (f.eks. Gibney & Ro...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Stauri, Knut
Other Authors: Rasch, Astrid
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3004336
Description
Summary:I løpet av de siste tiårene har det vært en drastisk økning i offentlige unnskyldninger fra statsoverhoder eller stortingsrepresentanter (MacLachlan, 2010, s. 373). I kjølvannet av dette har forskere kritisert unnskyldninger og stilt spørsmål ved deres sanne mening og hensikt (f.eks. Gibney & Roxstrom, 2001; Bentley, 2015). En av disse kritikerne er Dr. Tom Bentley, som har en doktorgrad i internasjonale relasjoner ved University of Sussex. Han har analysert fire mellomstatlige unnskyldninger og oppdaget at unnskyldninger har en tendens til å fremme interessene til stater som historisk har bedrevet kolonialisme. I tillegg skaper de nye diskurser og fortellinger som ligner holdninger fra den koloniale fortiden, som renvasker og legitimerer dem (Bentley, 2015, s. 5). Denne studien tar sikte på å analysere fire innenlandske unnskyldninger, ved å bruke Bentleys kritiske tilnærming til unnskyldninger som et rammeverk, for å se om funnene hans kan overføres til mine studier. Studien søker også å utforske hvordan talene endrer seg over tid. Bentleys kritiske rammeverk er delt inn i tre kategorier: renvasking og glorifisering, paternalisme og buktaling, som innebærer å snakke på vegne av andre. To av unnskyldningene er fra Australia til den australske urbefolkningen, og de resterende to er fra Norge til det samiske folket. Det er omtrent 14 år mellom de australske unnskyldningene og 20 år mellom de norske unnskyldningene. Resultatene indikerer at det er elementer av renvasking og buktaling i alle taler, men mindre glorifisering enn i Bentleys studier. Resultatene endres minimalt fra de første talene til de siste talene. Når det gjelder de australske talene, hevder jeg at den siste talen ser ut til å ha hatt en negativ endring. Når det gjelder de norske talene, kan funnene tyde på en positiv endring. During the last decades, there has been a drastic increase in public apologies by heads of state or government representatives (MacLachlan, 2010, p. 373). In the wake of this, scholars have criticised them and ...