Skam og postkolonialisme i "Mors døtre"
Mors døtre tematiserer fornorskingspolitikken i mellomkrigstiden igjennom romansjangeren. Verket er masteroppgavens primærtekst. Den er utgitt i 2018 og er en del av en triologi. Triologien følger en samisk families møte med det norske storsamfunnet fra 1930–tallet til etter 2.verdenskrig. I den his...
Main Author: | |
---|---|
Other Authors: | |
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
NTNU
2022
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/3004334 |
id |
ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/3004334 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/3004334 2023-05-15T18:14:56+02:00 Skam og postkolonialisme i "Mors døtre" Saanum, Tonje Omdal, Gerd Karin 2022 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/3004334 nob nob NTNU no.ntnu:inspera:107177868:70649335 https://hdl.handle.net/11250/3004334 Master thesis 2022 ftntnutrondheimi 2022-07-13T22:39:57Z Mors døtre tematiserer fornorskingspolitikken i mellomkrigstiden igjennom romansjangeren. Verket er masteroppgavens primærtekst. Den er utgitt i 2018 og er en del av en triologi. Triologien følger en samisk families møte med det norske storsamfunnet fra 1930–tallet til etter 2.verdenskrig. I den historiske virkeligheten er det allment kjent at samene ble utsatt for stigmatisering, hets, marginalisering og assimilering. Denne oppgaven tar utgangspunkt i hvordan politikken blir framstilt i ei skjønnlitterær ramme. I tillegg studerer den hvordan de litterære karakterene opplever å være minoritet. Karakterenes psykologi blir studert igjennom skamaspektet. Relasjonen mellom nordmenn og samer i verket, blir behandlet igjennom en postkolonial fortolkningsramme. Med mål om å undersøke funksjonen av skam, behandler analysen særlig framstillingen av skamfølelsen hos Fanny og Signy. I analysen av Signy legges det vekt på hvordan skamfølelsen bidrar til en vesentlig endring i livet hennes. Hun tar en rekke grep for å assimilere seg, blant annet igjennom å lære seg norsk. Thorsdalen tegner et bilde av en karakter som oppriktig gjør alt for å bli integrert i den norske kulturen. Likevel mislykkes hun. Dette både på grunn av majoritetens holdning mot henne, i tillegg til familiens fattigdom. For Fanny bunner skammen også i hennes samiske identitet. Også hos henne er skammens funksjon en endring. Hun forsøker å flytte og assimilere seg igjennom å flytte. I en postkolonial ramme, lykkes ikke hun heller. Fanny og Signy går tilbake til det samiske og plages enda mer av intern skam etter at assimileringen mislyktes. Analysen argumenterer gjennomgående for at skamaspektet og det postkoloniale overlapper. Majoritetsbefolkningen skammer de samiske karakterene, fordi de ser på seg selv som overlegen og bedre utrustet. Funksjonen av dette er skam. Fanny og Signy skammer seg fordi de har internalisert majoritetsbefolkningens holdninger omkring seg selv og sitt opphav. Prosjektet gjennomføres med utgangspunkt i litteratur om ... Master Thesis samisk NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) Hennes ENVELOPE(15.228,15.228,68.532,68.532) Verket ENVELOPE(17.167,17.167,69.417,69.417) |
institution |
Open Polar |
collection |
NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) |
op_collection_id |
ftntnutrondheimi |
language |
Norwegian Bokmål |
description |
Mors døtre tematiserer fornorskingspolitikken i mellomkrigstiden igjennom romansjangeren. Verket er masteroppgavens primærtekst. Den er utgitt i 2018 og er en del av en triologi. Triologien følger en samisk families møte med det norske storsamfunnet fra 1930–tallet til etter 2.verdenskrig. I den historiske virkeligheten er det allment kjent at samene ble utsatt for stigmatisering, hets, marginalisering og assimilering. Denne oppgaven tar utgangspunkt i hvordan politikken blir framstilt i ei skjønnlitterær ramme. I tillegg studerer den hvordan de litterære karakterene opplever å være minoritet. Karakterenes psykologi blir studert igjennom skamaspektet. Relasjonen mellom nordmenn og samer i verket, blir behandlet igjennom en postkolonial fortolkningsramme. Med mål om å undersøke funksjonen av skam, behandler analysen særlig framstillingen av skamfølelsen hos Fanny og Signy. I analysen av Signy legges det vekt på hvordan skamfølelsen bidrar til en vesentlig endring i livet hennes. Hun tar en rekke grep for å assimilere seg, blant annet igjennom å lære seg norsk. Thorsdalen tegner et bilde av en karakter som oppriktig gjør alt for å bli integrert i den norske kulturen. Likevel mislykkes hun. Dette både på grunn av majoritetens holdning mot henne, i tillegg til familiens fattigdom. For Fanny bunner skammen også i hennes samiske identitet. Også hos henne er skammens funksjon en endring. Hun forsøker å flytte og assimilere seg igjennom å flytte. I en postkolonial ramme, lykkes ikke hun heller. Fanny og Signy går tilbake til det samiske og plages enda mer av intern skam etter at assimileringen mislyktes. Analysen argumenterer gjennomgående for at skamaspektet og det postkoloniale overlapper. Majoritetsbefolkningen skammer de samiske karakterene, fordi de ser på seg selv som overlegen og bedre utrustet. Funksjonen av dette er skam. Fanny og Signy skammer seg fordi de har internalisert majoritetsbefolkningens holdninger omkring seg selv og sitt opphav. Prosjektet gjennomføres med utgangspunkt i litteratur om ... |
author2 |
Omdal, Gerd Karin |
format |
Master Thesis |
author |
Saanum, Tonje |
spellingShingle |
Saanum, Tonje Skam og postkolonialisme i "Mors døtre" |
author_facet |
Saanum, Tonje |
author_sort |
Saanum, Tonje |
title |
Skam og postkolonialisme i "Mors døtre" |
title_short |
Skam og postkolonialisme i "Mors døtre" |
title_full |
Skam og postkolonialisme i "Mors døtre" |
title_fullStr |
Skam og postkolonialisme i "Mors døtre" |
title_full_unstemmed |
Skam og postkolonialisme i "Mors døtre" |
title_sort |
skam og postkolonialisme i "mors døtre" |
publisher |
NTNU |
publishDate |
2022 |
url |
https://hdl.handle.net/11250/3004334 |
long_lat |
ENVELOPE(15.228,15.228,68.532,68.532) ENVELOPE(17.167,17.167,69.417,69.417) |
geographic |
Hennes Verket |
geographic_facet |
Hennes Verket |
genre |
samisk |
genre_facet |
samisk |
op_relation |
no.ntnu:inspera:107177868:70649335 https://hdl.handle.net/11250/3004334 |
_version_ |
1766187963137392640 |