Skam og postkolonialisme i "Mors døtre"

Mors døtre tematiserer fornorskingspolitikken i mellomkrigstiden igjennom romansjangeren. Verket er masteroppgavens primærtekst. Den er utgitt i 2018 og er en del av en triologi. Triologien følger en samisk families møte med det norske storsamfunnet fra 1930–tallet til etter 2.verdenskrig. I den his...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Saanum, Tonje
Other Authors: Omdal, Gerd Karin
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3004334
Description
Summary:Mors døtre tematiserer fornorskingspolitikken i mellomkrigstiden igjennom romansjangeren. Verket er masteroppgavens primærtekst. Den er utgitt i 2018 og er en del av en triologi. Triologien følger en samisk families møte med det norske storsamfunnet fra 1930–tallet til etter 2.verdenskrig. I den historiske virkeligheten er det allment kjent at samene ble utsatt for stigmatisering, hets, marginalisering og assimilering. Denne oppgaven tar utgangspunkt i hvordan politikken blir framstilt i ei skjønnlitterær ramme. I tillegg studerer den hvordan de litterære karakterene opplever å være minoritet. Karakterenes psykologi blir studert igjennom skamaspektet. Relasjonen mellom nordmenn og samer i verket, blir behandlet igjennom en postkolonial fortolkningsramme. Med mål om å undersøke funksjonen av skam, behandler analysen særlig framstillingen av skamfølelsen hos Fanny og Signy. I analysen av Signy legges det vekt på hvordan skamfølelsen bidrar til en vesentlig endring i livet hennes. Hun tar en rekke grep for å assimilere seg, blant annet igjennom å lære seg norsk. Thorsdalen tegner et bilde av en karakter som oppriktig gjør alt for å bli integrert i den norske kulturen. Likevel mislykkes hun. Dette både på grunn av majoritetens holdning mot henne, i tillegg til familiens fattigdom. For Fanny bunner skammen også i hennes samiske identitet. Også hos henne er skammens funksjon en endring. Hun forsøker å flytte og assimilere seg igjennom å flytte. I en postkolonial ramme, lykkes ikke hun heller. Fanny og Signy går tilbake til det samiske og plages enda mer av intern skam etter at assimileringen mislyktes. Analysen argumenterer gjennomgående for at skamaspektet og det postkoloniale overlapper. Majoritetsbefolkningen skammer de samiske karakterene, fordi de ser på seg selv som overlegen og bedre utrustet. Funksjonen av dette er skam. Fanny og Signy skammer seg fordi de har internalisert majoritetsbefolkningens holdninger omkring seg selv og sitt opphav. Prosjektet gjennomføres med utgangspunkt i litteratur om ...