At the edge of the species breeding distribution: the feeding ecology of the Long-tailed skua breeding in Svalbard

Næringsøkologi er en viktig faktor for sjøfuglers liv, og setter grensene for hvor og hvordan de kan lykkes med å hekke. En av flere velbrukte metoder for å studere kosthold til sjøfugl er å studere deres stabile isotopnivåer. Forholdet mellom stabile isotoper i nitrogen (δ15N) og karbon (δ13C) går...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Aanensen, Solveig
Other Authors: Moe, Børge, Hanssen, Sveinn Are
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3002931
Description
Summary:Næringsøkologi er en viktig faktor for sjøfuglers liv, og setter grensene for hvor og hvordan de kan lykkes med å hekke. En av flere velbrukte metoder for å studere kosthold til sjøfugl er å studere deres stabile isotopnivåer. Forholdet mellom stabile isotoper i nitrogen (δ15N) og karbon (δ13C) går fra byttedyr til rovdyr gjennom fordøyelsen. δ15N brukes til å måle organismens trofiske nivå fordi forholdet mellom den tyngre og den lettere isotopen øker forutsigbart opp gjennom de trofiske nivåene. δ13C brukes til å finne artens habitat- og mattype. Kun korttidskosthold (opptil en måned) kan bli målt fra stabile isotoper i blod, fordi blod har en så høy omløpshastighet. Blod ble tatt fra fjelljo som hekket på Svalbard og i Sverige, og fra rødnebbterner som hekket på Svalbard. Studiens første mål var å undersøke næringsøkologien til fjelljo som hekket på Svalbard, som er i utkanten av artens hekkeutbredelse, ved å sammenligne deres stabile isotopverdier med de fra rødnebbternene som hekker på Svalbard og med fjelljoen i Sverige, i artens kjerneområde for hekking. Fjelljoen som hekker i Sverige spiser smågnagere, blant annet lemmen, under hekketiden, men det er ingen naturlige smågnagerbestander på Svalbard. Det er viktig å finne ut av hvilke byttedyr fjelljoene som hekker på Svalbard spiser. Vi undersøkte spesifikt om disse fuglene beholder sin marine livsstil fra utenom hekketiden, isteden for å bytte til terrestriske byttedyr under hekkingen. Vi antar dette fordi fjelljoen har blitt observert å kleptoparasittere rødnebbternen, og oppgulp fra fjelljoer har inneholdt fisk. Som forventet fant vi at de var på det høyeste trofiske nivået sammenlignet med de andre populasjonene i studien, og hadde δ15N-verdier som var signifikant mer lik rødnebbternene som hekket på Svalbard enn fjelljoene som hekket i Sverige. I tillegg hadde de signifikant høyere δ13C-verdier enn den svenske populasjonen, som viser at fjelljoene som hekker på Svalbard har en pelagisk marin næringsøkologi mot toppen av det trofiske nettet i ...