Plasmakortisol og risttap ved intern flytting av laksesmolt i to settefiskanlegg på Nord-Vestlandet

Fiskevelferd er i fokus både i markedet og i produksjonen av oppdrettslaks, likevel dør store mengder fisk i norske settefiskanlegg. I 2021 var dødfisktallene høyere enn noen gang. Dødeligheten skyldes blant annet skader, dårlige miljøforhold og dårlig fysiologisk tilpasning. I denne oppgaven ble ve...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Antonsen, Endre, Waagan, Thor Aslak Haanes
Other Authors: Tuene, Stig Atle
Format: Bachelor Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3002453
Description
Summary:Fiskevelferd er i fokus både i markedet og i produksjonen av oppdrettslaks, likevel dør store mengder fisk i norske settefiskanlegg. I 2021 var dødfisktallene høyere enn noen gang. Dødeligheten skyldes blant annet skader, dårlige miljøforhold og dårlig fysiologisk tilpasning. I denne oppgaven ble velferdsindikatorer benyttet for å undersøke hvordan intern flytting i settefiskanlegg påvirker atlantisk laksesmolt (Salmo salar). Transportmetodene undersøkt i dette forsøket var trenging ved redusert vannstand i kombinasjon med håving (Lokalitet A) og vakuumpumping gjennom slanger (Lokalitet B). Grupper på 10 fisk med gjennomsnittsvekt på rundt 65 g ble tatt prøver av før, og ved flere tidspunkt etter flytting, ved hjelp av trenging, pumping og håving. Fisken ble flyttet fra ferskvann til 34 ‰ og 5 ‰ saltvann. Visuell undersøkelse førte ikke til funn av forandringer i andre velferdsindikatorer enn risttap (skjelltap) og det ble ikke funnet blod i bukhulen. Resultatene antydet at risttapet var størst ved bruk av håv som metode for flytting. De gjennomsnittlige plasmakortisolnivåene før flytting var 39,85 ± 28,5 ng/ml og 4,97 ± 3,43 ng/ml for henholdsvis håving og pumping. Toppnivåene var 170,24 ± 7,18 ng/ml og 57,11 ± 23,79 ng/ml. Endringene i plasmakortisolnivåene viser en forventet topp etter flytting og deretter en synkende kurve frem mot tilnærmede hvilenivåer etter 6 timer ved begge lokaliteter. Det ble registrert ett visst risttap ved begge transportmetoder og vi ser en økning etter flytting. Laks som gjennomgår smoltifiseringsprosess, har løsere skjell og det kan derfor stilles spørsmål ved om bruken av håv i denne perioden er egnet med tanke på fiskevelferd og smoltkvalitet. Et forhøyet stressnivå kan resultere i redusert appetitt, nedsatt vekst og gi økt dødelighet. Resultatene for plasmakortisol i denne oppgaven kan tyde på at hvilenivåer ble nådd 6 timer etter flytting, langt tidligere enn forventede resultater beskrevet i forskningen som foreligger. Fish welfare is in focus both in the market and in the ...