| Summary: | Gjennom pågående og tidligere forskning på effekter av vindkraft på fugl i Smøla vindpark, er havørn identifisert som den mest sårbare arten. Smøla vindpark påvirker havørn både gjennom økt dødelighet som følge av kollisjoner og gjennom nedsatt reproduksjon som følge av forstyr-relser. NINA er bedt av Statkraft om å vurdere konsekvensene av en fornyet Smøla vindpark på fugl. NINA har mottatt ulike utkast til layout for et fornyet vindkraftverk. Felles for alle utkastene er at antall turbiner reduseres fra dagens 68 turbiner. Etter å ha justert layoutene basert på re-sultater av våre analyser endte Statkraft opp med to ulike versjoner; en layout med 50 3MW turbiner og en layout med 30 5MW turbiner. I våre vurderinger av konsekvensene for havørn, har vi lagt disse to layoutene til grunn for analysene og vurdert hvordan disse påvirker dødelighet og forstyrrelser på havørn. Vurderingene er basert på en rekke ulike datakilder og analyser; reproduksjonsdata og reirloka-liseringer for havørn, overnattingsplasser for havørn, analyser av fluktaktivitet og kollisjonsrisi-komodellering basert på data fra satellittsendere montert på unge havørner, samt sårbarhets-analyser for fugl generelt basert på data fra fugleradar og analyser av turbin-baserte risikofakto-rer tilknyttet kolliderte havørn. Alle disse datakildene gir til sammen et solid grunnlag for å vurdere effektene av foreslåtte turbinplasseringer og turbinstørrelser på risiko for kollisjoner og forstyr-relser hos havørn. Generelt vil en layout med 30 stk. 5MW turbiner gi det minste konfliktnivået for havørn. Den modellerte kollisjonsrisikoen for et fornyet vindkraftverk med 30 turbiner med foreslåtte lokalise-ringer forventes å være cirka 32% av risikoen i eksisterende vindkraftverk, dvs. en betydelig reduksjon. Et fornyet layout med 50 turbiner på 3MW med foreslåtte lokaliseringer forventes å ha en kollisjonsrisiko som er cirka 71% av risikoen i det eksisterende vindkraftverket. Den redu-serte risikoen for et kraftverk med 30 turbiner sammenligna både med det eksisterende kraftver-ket og med 50-turbiners layout skyldes både en reduksjon av antall turbiner, men også at hver enkelt turbin har en bedre lokalisering med lavere modellert risiko. Smøla har en høy tetthet av hekkende havørn. Tettheten i vindkraftverket har avtatt etter utbyg-ging, men det finnes fortsatt hekkende havørnpar inne i vindkraftverket. Utenfor kraftverket har tettheten økt. Layouten med færrest antall turbiner er å foretrekke med tanke på forstyrrelse av hekkende havørn, særlig på grunn av at denne vil gi færre turbiner og noe større avstand fra nærmeste turbin til reirplasser i sørvest. I dette området ligger de to territoriene som de siste 10 årene har produsert flest unger. For resten av området, lengre østover og nordover, forventes begge de foreslåtte layoutene å gi liten eller ingen forskjell sammenlignet med eksisterende kraftverk. Med tanke på nærhet til overnattingsplasser, såkalte nattekvister, er forskjellen mellom de to layoutene marginale. Nord for vindkraftverket er det flere nattekvister som benyttes av et relativt høyt antall havørn. Forskjellen mellom de to foreslåtte layoutene er liten i dette området. Layou-ten med 50 turbiner vil gi en noe høyere tetthet av turbiner i sørvest, og derfor noe større sår-barhet for to nattekvister i dette området. Den viktigste nattekvisten nært vindkraftverket er i det nordvestre hjørnet, begge de to foreslåtte layoutene vil gi større avstand fra turbiner til denne nattekvisten enn den samme avstanden i eksisterende kraftverk. Basert på data på reproduksjon, reirlokalisering, fluktaktivitet og nattekvister ble et sumkart ut-viklet for å vise samlet sårbarhet basert på alle datakildene. Norway, Smøla, Smøla wind-power plant repowering, wind energy, white-tailed eagle, birds, impact assessment © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
|
|---|